Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til fiskeriministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Tall fra Havforskningsinstituttet viser at lakselus har tatt livet av 80 % av villakssmolten fra de viktigste lakseelvene på Vestlandet. Oppdrettsnæringa har ikke kontroll på problemet.
Hvilke nye tiltak vil ministeren sette i verk?

Svar

Per Sandberg: Denne regjeringen er den første som virkelig tar tak i utfordringene knyttet til lakseluspåvirkning på ville bestander. Vi har fra i år fått på plass et helt nytt system, trafikklyssystemet, som skal sørge for at lakseveksten blir forutsigbar og bærekraftig. Samtidig er et nytt regelverk for bekjempelse av lakselus under utvikling.
Havforskningsinstituttet tar i sin risikovurdering for seg situasjonen for smolt som vandrer ut fra den enkelte elv. Dersom 80 % av utvandrende smolt fra en enkelt elv dør pga. lakselus, er det selvsagt alvorlig. Det er imidlertid stor variasjon mellom vassdrag. Trafikklyssystemet ser på større geografiske områder samlet.
Selv om ikke situasjonen er like alvorlig i alle vassdrag, er også den samlede situasjonen i produksjonsområdene 3 og 4 alvorlig. Derfor satte vi de to produksjonsområdene som inkluderer Hardanger og Sogn til rødt da vi fargela etter det nye systemet i høst.
Dette er en klar beskjed til oppdretterne om at de må ta grep.
Jeg vil imidlertid også påpeke at andelen laksesmolt som dør på sin vandring fra elvene og ut i havet, varierer mye mellom de ulike elvene og fra år til år. Dette er utfordrende for oppdretterne, fordi årsakssammenhengene er kompliserte og ikke kan forklares kun av oppdrettsaktiviteten i området. Forskerne peker blant annet på at situasjonen i 2017 ble påvirket av vind- og strømforhold. Det er likevel oppdretterne som må ta ansvar for å redusere sin egen påvirkning.
Hvis situasjonen forblir uakseptabel, vil det bli reduksjon i tillatt produksjonskapasitet ved neste runde i trafikklysstemetet, i 2019/20.
Følgene av den situasjonen som HI beskriver for 2017, får vi først se når den smolten som i fjor vandret ut i havet skal komme tilbake å gyte om noen år. Rapporten fra Vitenskapelig råd for villaksforvaltning viser at dette er komplekst. Av rapporten går det frem at gytebestandsmålet ble nådd for mange elver i disse områdene (5 av 9 i Hardanger og 6 av 7 i Sognefjorden) i 2016. At gytebestandsmålet nås betyr at elvene ikke vil produsere mer smolt selv om det skulle komme mer villaks tilbake til elva for å gyte. Det som da øker er det såkalte høstingspotensialet, det vil si hvor mye laksefiskerne kan fiske.
Havbruksnæringen har aldri blitt stilt ovenfor så strenge krav som den gjør i dag, og vi vil stille enda strengere og tydeligere krav fremover. Jeg strammet i fjor inn reglene for lusemiddelbruk, og fastsatte nye regler som skal forebygge rømming fra bl.a. settefiskanlegg. Vi jobber nå med nye og strengere regler for lusebekjempelse.
Samtidig skjer det en fantastisk teknologisk utvikling, i retning av mer miljøvennlig oppdrettsteknologi, gjennom ordningen med utviklingstillatelser. Her fokuseres det på teknologi som kan bidra til å få bukt med lus og sykdom, bedre velferden og hindre rømming.
Som det fremgår, arbeides det altså langs flere linjer for å bedre situasjonen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til fiskeriministeren

Spørsmål

Svar