Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1046 (2017-2018)
Innlevert: 28.02.2018
Sendt: 28.02.2018
Besvart: 07.03.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Norge arbeider med å få på plass avtaler om soningsoverføring med Kosovo og Serbia.
På hvilken måte vil Norge sikre tilstrekkelig individuell oppfølging i avtalene slik at soningsoverførte innsatte er beskyttet mot brudd på menneskerettighetene under soningen i Serbia eller Kosovo?

Begrunnelse

I budsjettproposisjonen til Stortinget for året 2018 skriver regjeringen:

«Regjeringen fortsetter å inngå soningsoverføringsavtaler. Det pågår forhandlinger om en avtale med Serbia. Forhandlingene med Polen er i en innledende fase. Det er videre gjort en henvendelse til myndighetene i Kosovo.»

Justisdepartementet har i henvendelse til NRK 26. februar bekreftet at det forhandles om avtaler med begge disse land. Omfattende dokumentasjon fra flere menneskerettighetsorganisasjoner, samt Europarådet, viser at fengselsstandarden i Serbia og Kosovo ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot brudd på menneskerettighetene. Det er dokumentert overfylte fengsler, manglende helsehjelp, utstrakt vold mellom fanger og fra ansatte. Dette er forhold som karakteriseres som torturlignende. Norge er forpliktet til ikke å sende noen ut av landet hvis det er risiko for tortur eller umenneskelig behandling. Det er derfor klart at eventuelle soningsoverføringer til disse landene innebærer risiko for menneskerettighetsbrudd. Det er derfor nødvendig å avklare hvordan norske myndigheter ser for seg hvordan menneskerettighetene til soningsoverførte skal sikres.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Hensynet bak soningsoverføring av utenlandske domfelte er at vedkommende reintegreres bedre i det samfunnet han eller hun skal løslates til. Som medlem av Europarådet og part til den europeiske menneskerettskonvensjon er Norge forpliktet til å overholde konvensjonens bestemmelser. Dette gjelder også ved soningsoverføring.
I likhet med Norge, har Serbia ratifisert Europarådets konvensjon om overføring av domfelte og dennes tilleggsprotokoll. Dette innebærer at vi allerede i dag kan overføre domfelte til fortsatt soning i Serbia, både med og uten samtykke. Fordi en bilateral avtale kan gi mer effektive prosedyrer, arbeider vi dessuten med å få på plass en bilateral avtale med Serbia. Det er for tidlig å si hva utfallet av dette arbeidet blir.
Videre er vi i tidlig fase av et arbeid med en soningsoverføringsavtale med Kosovo. Spørsmål knyttet til menneskerettighetene er blant det som skal vurderes nøye før det eventuelt inngås en slik avtale med Kosovo.
I saker om soningsoverføring foretas det alltid en konkret vurdering av om vilkårene for overføring er oppfylt i det aktuelle tilfellet.
Risikoen for brudd på domfeltes menneskerettigheter ved overføring inngår som en del av denne vurderingen. Selv om det foreligger en avtale om soningsoverføring, kan norske myndigheter unnlate å soningsoverføre i den enkelte sak.