Freddy André Øvstegård (SV): Når utstyrssentraler er en viktig infrastruktur for at utsatte barn blir sosialt inkludert og kan delta i fritidsaktiviteter, bør det sikres et godt og likeverdig tilbud over hele landet. Rapporten som evaluerer den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom kommer med forbedringspunkter.
Vil statsråden ta initiativ til å følge opp anbefalingene fra rapporten, som å øremerke tilskudd til utstyrssentraler, innføre retningslinjer for drift og etablere en overordnet organisering av utstyrssentraler?
Begrunnelse
101 300 barn vokser opp i fattige familier, både antall og andel har økt betydelig. Mange av disse barna får ikke deltatt på fritidstilbud på lik linje som de andre. Mange barn sier at følelsen av ensomhet, det å ikke få være med på grunn av familienes økonomi, som noe av det verste med dårlig økonomi i familien. Den 16. Februar ble rapporten «Fra deltakelse til mestring» lansert, som evaluerer Nasjonal tilskuddordning mot barnefattigdom. En viktig del av tilskuddsordningen er tilskudd til utstyrssentraler rundt om kring i kommunene som låner ut fritidsutstyr til barn og unge, slik at flere kan delta.
Noen av de forholdene som framheves som viktig for å utvikle tiltak og fremme deltakelse blant barn og unge, er:
-at det tas utgangspunkt i arenaer og etablerte relasjoner til barn og unge for å utvikle relevante tiltak og senke terskelen for deltakelse
-at de er åpne for alle, bredt innrettet og ikke stigmatiserer
-at det er god kvalitet og attraktive tilbud
-at det er etablert systemer for tilgang til utstyr for deltakelse
Spesielt for utstyrssentraler fremheves:
-at det er etablert ordninger for drift av utstyrssentralen
-at kvaliteten på utstyret er bra, relevant og etterspurt av målgruppene og andre innbyggere i kommunen
-at ordningen blir allment kjent og brukt av et bredt spekter av innbyggerne i kommunen
-at det er etablert samarbeid mellom skole, barnehage eller andre som kan bidra til at alle barn og unge får tilgang til utstyr ved turer og arrangementer
Regjeringens politikk mot barnefattigdom har blitt kritisert for at de viktigste virkemidlene er smale ordninger kun for de aller svakeste som kan virke stigmatiserende, i stedet for universelle ordninger som virker inkluderende. Hvordan utstyrssentralene fungerer er viktig i dette bildet.