Ruth Grung (A): Kan statsråden garantere at endringen i NIS-forskriften ikke vil få konsekvenser for arbeidsmarkedet i andre land i Norden – og hva mener hans nordiske kolleger om at han vil starte et kappløp mot bunnen?
Begrunnelse
Statsråden vil nå endre NIS-forskriften slik at Color Line kan flagge om sine Kiel-ferger. Dermed åpner han opp for at 700 norske sjøfolk settes på land, da skip og fartøy som er registrert i NIS-registret kan lønne sine sjøfolk til vilkår der sjøfolkene er hjemmehørende. Dette på tross av at situasjonen er vesentlig endret siden fartsområdeutvalget la frem sin innstilling og at det er dokumentert at konkurranseulempen mot Danmark nå er minimal.
Videre kan dette starte et kappløp mot bunnen i nordisk passasjerfart. Denne endringen vil skape et press på særlig Danmark for å endre sine rammebetingelser for å kunne konkurrere.
Selv om distansekravet er økt fra 175 til 300 nautiske mil, er særlig de danske rederiene i en konkurransesituasjon med Color Line og statsrådens endringer vil skape et betydelig, nedadgående press på lønns- og arbeidsvilkår i nordisk passasjerfart. Det vil være for seint å stoppe dette dersom Color Line først flagger om.
I et svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet i Nordisk Råd, har den danske erhvervsministeren sommeren 2017 uttalt at:
«Til trods for at konsekvenserne for Danmark endnu ikke kan kortlægges fuldt ud, er jeg meget opmærksom på risikoen for, at danske og nordiske arbejdspladser kan blive berørt. Jeg har på den baggrund taget kontakt til min norske kollega om sagen.»
Når man gjør endringer som vil gjøre 700 arbeidsledige og kan ha ytterligere nordiske konsekvenser, er det minste vi kan forvente at statsråden har oversikt over mulige konsekvenser – og har vært i dialog med sine nordiske kolleger. Dersom han ikke har dette, må han som et minimum sette endringen i bero til dette er gjennomført.