Svar
Bent Høie: Hvor mange barn fødes i Norge med skader knyttet til alkoholbruk eller andre rusmidler i svangerskapet?
Departementet har innhentet informasjon fra Folkehelseinstituttet (FHI) som grunnlag for besvarelse av dette spørsmålet.
FHI har meldt tilbake at ikke finnes noen oversikt over barn som fødes i Norge med skader knyttet til alkoholbruk eller andre rusmidler i svangerskapet. Instituttets svar på spørsmålet er basert på tall fra Medisinsk fødselsregister der noen av disse barna er registrert. Grunnlaget for tallene og usikkerheten knyttet til dem, er viktig å legge til grunn når tallene skal brukes og tolkes.
Medisinsk fødselsregister har data om rusbruksrelaterte tilstander basert på opplysninger meldt fra fødeinstitusjonen på fødselsmeldingen, som sendes inn til registeret av jordmor like etter fødselen. Noen opplysninger kommer også fra nyfødtmedisinske avdelinger dersom barnet blir direkte overført fra fødeavdeling til nyfødtmedisinsk avdeling.
Barn født av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) overføres vanligvis til spesialavdelinger etter fødsel, og det er ikke alltid jordmor ved fødselen melder dette i fødselsmeldingen. Det er heller ikke alltid registeret får denne informasjonen inn fra barneavdelinger, fordi barneavdelingene bare melder opplysninger om barn som er direkte overflyttet fra fødeavdeling til nyfødtmedisinsk avdeling. Noen barn av kvinner i LAR overføres for eksempel til barne-nevrologiske avdelinger, som ikke har noe system for melding til Medisinsk fødselsregister.
FHI understreker at det kan være vanskelig å oppdage og/eller fastslå allerede ved fødselen om barnet har skader etter mors bruk av rusmidler i svangerskapet. En del slike skader vil først kunne diagnostiseres senere i barneårene, en del vil aldri bli diagnostisert, og i mange tilfeller vil det være usikkerhet om hvorvidt mors rusmiddelbruk er årsak til skader og tilstander hos barnet.
Tallene vi kan hente ut av Medisinsk fødselsregister når det gjelder barna, er derfor ganske usikre og sannsynligvis for lave.
Tallene vi har om nyfødte viser en forekomst av diagnoser relatert til mors rusmiddelbruk under svangerskapet på mellom 0,62 og 1,45 av 1000 nyfødte i perioden 2000 - 2016. Om tallene representerer en reell økning over 17-års perioden er høyst usikkert, på grunn av usikkerheten rundt innmeldingen. Tallene for 2017 skal publiseres 6. juni 2018.
Når det gjelder tallene som kan hentes ut av Medisinsk fødselsregister om gravide kvinners bruk av alkohol og ande rusmidler, er disse tallene også ganske usikre og sannsynligvis for lave. Kvinner som føder kan reservere seg mot at opplysninger om bruk av alkohol og andre rusmidler blir registrert i Medisinsk fødselsregister Dette medfører at det er vanskelig for jordmødre og andre å melde inn korrekte opplysninger om fødekvinnens rusbruk i svangerskapet.
Opplysningene antas å være mest korrekte for de kvinnene der det er åpenbare rusproblemer. Det rusmiddelet vi sannsynlig har dårligst opplysninger om er alkohol, kanskje også fordi mange helsearbeidere kvier seg for å spørre kvinnene om deres alkoholvaner i svangerskapet.
Tallene vi har om fødekvinner i LAR viser en forekomst på mellom 0,10 og 0,54 fødekvinner per 1000 fødsler i perioden 2000 - 2016.
Tallene vi har om fødekvinner med andre rusproblemer viser en forekomst på mellom 0,49 og 1,27 fødekvinner per 1000 fødsler i perioden 2000 - 2016. Om tallene i 17-årsperioden representerer en reell økning er høyst usikkert, på grunn av usikkerheten rundt innmeldingen.
Tallene vi har om fødekvinner med enten LAR og/eller andre rusproblemer viser en forekomst på mellom 0,58 og 2,24 fødekvinner per 1000 fødsler.
Hva vet man om omfanget av senskader?
Departementet har også bedt FHI om informasjon for besvarelse av spørsmålet om omfang av senskader etter bruk av alkohol eller andre rusmidler i svangerskapet.
FHI opplyser at de ikke kjenner til at det er gjort studier i Norge som har sett på omfanget av senskader etter bruk av alkohol eller andre rusmidler i svangerskapet. Det har innenfor tidsrammen for besvarelse av dette spørsmålet ikke vært mulig for instituttet å foreta en grundig eller omfattende kunnskapsoppsummering.
Hvordan sikres at disse barna får god nok oppfølging av helsevesenet?
Forebygging av rusmiddelskader under svangerskap står sentralt i regjeringens tilnærming til denne problemstillingen. Helsedirektoratet har løpende innsats for å forebygge bruk av alkohol og andre rusmidler under graviditet, Alkoholfritt svangerskap – den beste starten. Nulltoleranse for bruk av alkohol under svangerskap er fremdeles hovedbudskapet fra helsemyndighetene. En multinasjonal rapport fra 2017 viser heldigvis at andelen norske kvinner som drikker alkohol under svangerskapet er den laveste i Europa.
Helsedirektoratet reviderer nå Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Retningslinjen har vært på høring og forventes publisert i april 2018. Retningslinjen er primært utarbeidet for gravide og alt helsepersonell i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen og adresserer alkohol og andre rusmidler i stor utstrekning.
En sterk anbefaling i retningslinjen er at helsepersonell bør ha en samtale med gravide om bruk av alkohol og illegale rusmidler ved første konsultasjon. Bruk medfører risiko for medfødte skader hos barnet og bør unngås gjennom hele svangerskapet. Ved bruk av rusmidler bør den gravide bli tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte.
Retningslinjen er dermed svært tydelig på at helsemyndighetene forventer at helsepersonell i svangerskapsomsorgen tidlig snakker med den gravide om bruk av alkohol og andre rusmidler. Tjenestene har gjennom retningslinjen tilgang til svært mye relevant informasjon og innfallsvinkler for å snakke med den gravide om rusmidler.
Hvis den gravide kvinnen bruker rusmidler når graviditeten, oppdages bør anbefalinger om avrusning av gravide og akutt rusbehandling / øyeblikkelig hjelp i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler følges.
I tillegg arbeider nå Helsedirektoratet med revidering av deler av Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. I denne revideringen skal føre-var prinsippet vektlegges i større grad enn det dagens retningslinje gjør, da det ikke kan utelukkes at metadon og buprenorfin kan gi skade på fosteret.
I henhold til Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet har gravide rusmiddelbrukere prioritet til et behandlingstilbud uavhengig av nivå. Behandler skal bidra til koordinert oppfølging med og rundt pasienten sammen med andre samarbeidspartnere.
For barn som diagnostiseres med skader om følger av rusmiddelbruk under svangerskapet et det opprettet en Regional Kompetansetjeneste for medfødte Russkader i Helse Sør-Øst Sørlandet sykehus, Arendal. De får henvist barn også utenfor Helse Sør-Øst. Denne kompetansetjenesten bidrar til økt kompetanse både i spesialist- og primærhelsetjenesten slik at barn og unge med FASD kan få sin diagnose og rett oppfølging.
I tillegg er det etablert egne familieambulatorium i alle helseregioner. Dette er gratis forebyggende lavterskel familieteam til gravide, mødre og fedre med sammensatte problemer knyttet til psykisk helse og/ eller som sliter med pågående eller tidligere rusproblemer.
For å kunne stille diagnosen, er det behov for tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten av barnelege, nevropsykolog og en kartlegging av barnets funksjon i det daglige. I denne utredningen er det viktig å utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptombilde.
Barn født av kvinner som bruker rusmidler uten at det oppdages av svangerskapsomsorgen vil ikke nødvendigvis ha fysiologiske karakteristika, som for eksempel ved FASD, som umiddelbart henleder oppmerksomheten på rusmiddelrelaterte skader. Flere illegale rusmidler og medikamenter vil imidlertid kunne gi skader som på sikt kan komme til uttrykk gjennom generelle og spesifikke lærevansker og vi finner ADHD-problematikk, atferdsproblemer og sosiale vansker.
Det er viktig å understreke at flere aktører enn helsetjenestene har ansvar for å sikre at barn som er født med rusmiddelskader, eller har særskilte behov av andre årsaker, får tilstrekkelig oppfølging og tjenestetilbud. Her er både barnehage, skole (blant annet gjennom PP-tjenesten), barnevernet og NAV viktige aktører.
Uavhengig av om barn har særskilte behov for oppfølging som følge av skader ved rusmiddelbruk eller av andre årsaker, vil det være de ordinære tjenestene som har ansvar for tjenestetilbudet.
Helsestasjonen har en sentral rolle frem mot skolealder med tanke på motorisk og kognitiv utvikling mv. og skolehelsetjenesten tilsvarende etter skolestart. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge med utfordringer, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom møter nesten alle sped- og småbarn, mange barn, ungdommer og deres foreldre, og har dermed en viktig rolle i å avdekke behov for langvarige og koordinerte tjenester på et tidlig tidspunkt. Barn og ungdommer med behov for habilitering er en mangfoldig gruppe. Noen av barna er født med nedsatt funksjonsevne, andre har kommet til skade, eller har fått kroniske sykdommer i løpet av barne- og ungdomsårene. Samhandling på tvers av fag, nivåer og sektorer er viktig for å ivareta og sikre barn og unge med nedsatt funksjonsevne helhetlige tilbud.
Slik det fremkommer i Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, er det både pålagt og anbefalt at tjenestene skal samarbeide med flere aktører for å sikre barn og unge med nedsatt funksjonsevne helhetlige tilbud. Blant annet skal det samarbeides med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, som skal bidra til å sikre helhetlige og koordinerte tilbud til pasienter og brukere med behov for tjenester fra flere sektorer og nivåer. Det bør etablerers skriftlige samarbeidsrutiner for utredning og oppfølgning av barn med behov for individuell plan eller langvarige tjenester.
Også samarbeid med fastlege, psykolog og kommunenes øvrige psykiske helsetjenester, barnevernet mv er pålagt gjennom lov og forskrift. Det anbefales også at man på systemnivå etablerer rutiner for samarbeid med NAV i kommunen. Målet med samarbeidet bør være å sikre at barn og ungdom fanges opp tidlig og får nødvendig oppfølgning. Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kan også samarbeide med NAV på individnivå om barn med behov for ekstra oppfølging. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere behov for samarbeid på individnivå.