Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:1166 (2017-2018)
Innlevert: 15.03.2018
Sendt: 16.03.2018
Besvart: 22.03.2018 av helseminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Helse Sør-Øst har foreslått å fase ut bruk av private avtalespesialister, særlig kan dette gjelde innen fagene anestesiologi/smertemedisin, ortopedi, generell indremedisin, fysikalsk medisin og generell kirurgi.
Hvordan vil statsråden oppfylle intensjonen i regjeringens plattform av 14. januar 2018 for å øke bruken av avtalespesialister i Norge?

Begrunnelse

Hvis Helse Sør-Øst sine forslag i den regionale høringsplan for avtalespesialister vinner fram, vil dette særlig ramme hardes smertepasienter som oftest er kvinner og ortopediske pasienter som oftest eldre mennesker. Behandlingstilbud utover sykehusbehandling og fastlegetilbud vil forsvinne, og bortfall av behandlingstilbud vil ofte tvinge flere ut av arbeidslivet. Dette skjer ofte med kroniske smertepasienter hvor kjøp av private helsetjenester er lite aktuelt.
For avtalespesialistene vil usikkerheten skape problemer særlig når legepraksis skal videreføres, og ved opplæring av ansatte og innkjøp av utstyr.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er ikke riktig at Helse Sør-Øst har "foreslått å fase ut private avtalespesialister". I Helse Sør-Øst foregår det et systematisk planarbeid som skal underbygge avtalespesialistenes rolle i spesialisthelsetjenesten for mange år fremover.
Regjeringen er tydelig på at den vil øke antallet avtalespesialister. Dette ble fastslått i Sundvolden-plattformen i 2013 og ble gjentatt i Jeløya-plattformen i forbindelse med regjeringsutvidelsen i januar. Vi har vært tydelige på dette budskapet i styringen av de regionale helseforetakene, og ba i foretaksmøtene i januar med de regionale helseforetakene om at det skal inngås flere driftsavtaler med avtalespesialister, slik at antall avtalte årsverk i hver region i 2018 blir høyere enn i 2017.
Nye rammeavtaler mellom de regionale helseforetakene og profesjonsforeningene ble virksomme fra 2016. Avtalene vektlegger samarbeid mellom sykehusene og avtalespesialistene, slik at pasientene skal få en bedre helsetjeneste. For å få dette til er det nå er inngått samarbeidsavtaler mellom sykehusene og stort sett alle landets avtalespesialister.
I rammeavtalene er det også bestemt at de regionale helseforetakene skal utarbeide og beslutte regionale planer for utvikling og fordeling av avtalepraksis i regionen. Det er også slått fast at profesjonsforeningene skal medvirke i utarbeidelsen av disse planene. Helse Sør-Øst har på dette grunnlaget gjennomført en grundig prosess og utarbeidet et utkast til regional plan for avtalespesialistområdet. Utkastet har vært på en bred høring og planen er at den skal behandles av styret i Helse-Sør-Øst i løpet av våren.
Helsetjenestene endrer seg raskt bl.a. som følge av medisinskfaglig og teknisk innovasjon, befolkningens sammensetning og sykelighet og etterspørsel av helsetjenester. Samtidig foregår ofte inngåelsen av en driftsavtale i et 30-årig perspektiv. Fordelingen av avtalespesialister i Helse Sør-Øst er for en stor del fremdeles preget av vurderinger som ble gjort av den enkelte fylkeskommune i perioden før sykehusreformen. I et regionalt perspektiv er det derfor litt tilfeldig hvor avtalepraksisene er plassert, både geografisk og innen de forskjellige spesialiteter. I tråd med de oppdrag som er gitt til Helse Sør-Øst om å øke bruken av avtalespesialister er det derfor viktig at foretaket gjør en grundig vurdering av både hvor det er behov for flere avtalespesialister og også innen hvilke spesialiteter. Helse Sør-Øst har i utkast til regional plan forsøkt å ta hensyn til den betydelige langsiktigheten som ligger i å opprette nye eller videreføre eksisterende driftsavtaler. I utkastet til regional plan pekes det på en retning for videreutvikling av avtalespesialistordningen i årene fremover, herunder hvordan utviklingen bør være innenfor de forskjellige spesialitetene. Planen vil på denne måten også skape forutsigbarhet for de involverte partene.
I utkast til den regionale planen anbefales det bl.a. en økning av antallet driftsavtaler innenfor øyesykdommer, hudsykdommer, urologi, nevrologi og fysikalsk medisin. Dette er områder hvor det er et økende behov og etterspørsel. Innenfor andre spesialiteter anbefales det en motsatt utvikling. Dette dreier seg om radiologi, plastikk-kirurgi, ortopedi, smertemedisin, generell indremedisin og generell kirurgi. Noen av disse spesialitetene er veldig små i avtalepraksis, andre er under omlegging i forbindelse med spesialistutdanningen og noe følger av faglig utvikling og vurderinger. Begrunnelsen for anbefalingene ligger i utkastet til regional plan. Neste stasjon for planutkastet er styrebehandling i Helse Sør-Øst.
Stortinget slo fast gjennom behandlingen av prioriteringsmeldingen i 2016 at de foreslåtte prinsippene for prioritering skal gjelde for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at også pasientbehandling som gjennomføres av avtalespesialistene skal være underlagt disse prinsippene. Avtalespesialistene har imidlertid ikke anledning til å tildele pasientrettigheter per i dag. I Prop. 1 S (2017-2018) ble det varslet at det tas sikte på å gi avtalespesialistene både rett og plikt til å tildele pasientrettigheter innen utgangen av stortingsperioden. I denne forbindelse ble de regionale helseforetakene i foretaksmøtene i januar bedt om å planlegge og iverksette pilotprosjekter. Foretakene ble samtidig bedt om, sammen med Den norske legeforening, å foreslå en utvidelse av ISF-ordningen for avtalespesialistene.