Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1176 (2017-2018)
Innlevert: 16.03.2018
Sendt: 16.03.2018
Rette vedkommende: Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren
Besvart: 03.04.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hvor lang har utenriksdepartementet kommet i vurderingene om Bouvetøya skal innlemmes i Kongeriket Norge eller fortsatt ha status som biland?

Begrunnelse

I Stortingsmelding 33 (2014-2015) Norske interesser og politikk for Bouvetøya sa regjeringen at det "i forlengelsen av diskusjonen om egen lov for Bouvetøya, vil det være naturlig å stille spørsmål om Bouvetøya fortsatt skal ha status som biland eller om territoriet bør innlemmes som en del av Kongeriket Norge.
Dette fikk enstemmig tilslutning i utenrikskomiteens innstilling.
Argumentasjonen var at det ikke er spesielle forhold som tilsier at Bouvetøya fortsatt skal være biland, noe som gjør det naturlig å vurdere om øya bør endre status. Videre het det at en innlemmelse av Bouvetøya i Kongerike Norge kan dessuten øke bevisstheten om at Bouvetøya er en del av Norge og at dette kan gi større interesse og forståelse for at Norge har rettigheter og forpliktelser knyttet til denne delen av territoriet.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil innledningsvis bemerke at spørsmål knyttet til bilandsloven besvares av meg da bilandsloven hører under Justis- og beredskapsdepartementet. Bouvetøya er ifølge lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I’s øy og Dronning Maud Land m.m. (bilandsloven) § 1 underlagt norsk statshøyhet som biland. Status som biland innebærer at Bouvetøya er en del av norsk territorium, men at øya ikke er en del av «Kongeriket Norge». Territorium som er en del av Kongeriket Norge kan ikke avstås, jf. Grunnloven § 1, mens det motsatte er tilfelle for biland. Statusen som biland har utover dette i seg selv ingen betydning for norsk lovgivning for Bouvetøya. Bouvetøya er ubestridt norsk. Øya er ikke underlagt de samme folkerettslige forpliktelsene som de andre bilandene, Dronning Maud Land og Peter I Øy. Den skiller seg fra de øvrige bilandene fordi den ligger utenfor Antarktistraktatens virkeområde.
Folkerettslig er det ikke noe til hinder for at Bouvetøya kan bli en del av Kongeriket Norge. Internrettslig betyr dette at territoriet vil bli omfattet av forbudet mot avståelse i Grunnloven § 1. Den geografiske beliggenheten og de historiske forhold medførte at Bouvetøya fikk en annen status enn de delene av territoriet som i dag utgjør Kongeriket Norge. I dag er ikke øyas beliggenhet nødvendigvis av samme betydning som tidligere på bakgrunn av blant annet moderne kommunikasjonsmuligheter. Justis- og beredskapsdepartementet har fortsatt dette spørsmålet til vurdering, men kan ikke si noe om når denne vurderingen er ferdig. Vi vil komme tilbake til Stortinget i denne saken på egnet tidspunkt. En eventuell endring av status vil ikke i seg selv ha noen betydning for lovgivningssituasjonen. Det vil være samme adgang som i dag til å velge å la lovgivning som gjelder for Kongeriket Norge for øvrig få anvendelse også for Bouvetøya dersom det er behov for dette. Tradisjonelt har lovgivningen for Bouvetøya vært basert på formåls- og hensiktsmessighetsbetraktninger og praktiske hensyn, som for eksempel geografisk plassering, aktivitetsnivå og andre lokale forhold. Lovgivningen på en rekke rettsområder er således ikke gjort gjeldende for Bouvetøya.