Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1188 (2017-2018)
Innlevert: 16.03.2018
Sendt: 19.03.2018
Besvart: 22.03.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Per Sandberg

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hvordan vil justisministeren sikre at politiet prioriterer arbeidet med hatkriminalitet og organiserer arbeidet på en måte som gir ofrene grunn til å stole på at sakene deres blir forsvarlig behandlet?

Begrunnelse

Det har vært en markant økning i antallet anmeldte hatkrimsaker til politiet de siste årene, men fortsatt må vi anta at mørketallene er høye. For å få flere til å anmelde saker der de har blitt utsatt for kriminelle handlinger bare fordi de har en annen etnisitet, religion, funksjonsevne, legning etc enn flertallet, må vi kunne stole på at politiet tar slike saker på alvor. I Vårt land 15.03. etterspør Antirasistisk senter og LDO økt politiinnsats mot hatkriminalitet. Antirasistisk senter sier til avisen at de mener Politidirektoratet trenerer arbeidet med denne typen kriminalitet.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Hatkriminalitet rammes av straffeloven §§ 77i (skjerpende omstendigheter); 185 (hatefulle ytringer); 186 (diskriminering); 264 (om grove trusler); 272e) (om grov kroppskrenkelse); 274e) (om grov kroppsskade) og 352c) (om grovt skadeverk).
Regjeringen la i 2016 frem én strategi og to handlingsplaner med egne tiltak mot hatkriminalitet. Disse er regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (2016- 2020), Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017- 2020) og regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2016- 2020).
Riksadvokaten har i sitt mål og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen gjennom flere år løftet fram hatkriminalitet som en av de sakstypene som har sentral, landsdekkende prioritet.
Med større politidistrikter ligger det til rette for å samle ressurser og skape sterkere fagmiljøer. Større og sterkere fagmiljøer gir større grunnlag for mer spesialisering og kompetanseutvikling også om hatkriminalitet.
Politiet skal ha solid kunnskap om hvordan straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet skal komme til anvendelse og hvordan hatkriminalitet registreres. Derfor ferdigstiller Politidirektoratet nå i vår en felles veileder for politiets registrering av hatkriminalitet. Samtidig vil felles straffesaksinntak og radikaliseringskontakt i hvert politidistrikt bidra til å øke politiets kompetanse og bevissthet om hatkriminalitet.
Politidirektoratets egne tall viser at det for hele landet ble anmeldt 549 saker om hatkriminalitet i 2017. Dette er en økning på 17 prosent fra året før. Hele 37 prosent av sakene ble registrert i Oslo politidistrikt, som siden september 2014 har hatt en egen etterforskningsgruppe for hatkriminalitet. I praksis veileder Oslo politidistrikt også andre politidistrikt i etterforskingen av slike saker. Oslo politidistrikt har også utarbeidet en egen samling av dommer som gjelder hatkriminalitet, og vil utarbeide en tilsvarende samling av eksempler på saker der det er gitt forelegg. Fortsatt fokus på rettskraftige reaksjoner vil bidra enda bedre erfaringslæring og til likere behandling av slike saker mellom politidistriktene i hele Norge.
Politihøgskolen har under utvikling et nytt studietilbud for videreutdanning innen forebygging og etterforskning av hatkriminalitet.
Politiet ber publikum på sine nettsider om tips når det gjelder rasistiske, diskriminerende og hatefulle ytringer på internett, og ber om informasjon om nettsteder som genererer hatkriminalitet. Tipsmottaket er døgnbemannet hos Kripos.
Det foregår viktig kompetansebygging om hatkriminalitet også utenfor politietaten. I februar 2016 opprettet regjeringen Senter for ekstremismeforskning, mot høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) ved Universitetet i Oslo. Senteret skal utvikle kunnskap om årsaker og konsekvenser av blant annet høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og internasjonalt.
Den som anmelder integritetskrenkende kriminalitet, herunder hatkriminalitet, har ofte behov for tverretatlig bistand for sin egen trygghet. Det ble derfor i fjor etablert tolv støttesentre for kriminalitetsofre i tilknytning til de nye politidistriktene. Tiltaket skal gi bedre oppfølging av ofre og pårørende gjennom hele saksgangen.
Gjennom de tiltakene som er beskrevet ovenfor, er det lagt grunnlag for at mennesker med annen etnisitet, religion, funksjonsevne og legning enn flertallet, skal føle seg trygge på at politiet tar hatkriminalitet på alvor.