Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1191 (2017-2018)
Innlevert: 16.03.2018
Sendt: 19.03.2018
Besvart: 23.03.2018 av finansminister Siv Jensen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): NRK kunne 16. mars under overskriften «Enklere å være smugler» melde at bemanningen på norske grensestasjoner er kritisk lav utenom ordinær arbeidstid.
Mener finansministeren at hun i dag har tilstrekkelig kontroll på Norges grenser?

Begrunnelse

Finansministeren har tidligere slått fast at «regjeringen mener det er avgjørende for samfunnssikkerheten i Norge at Tolletaten har en sterk grensekontroll» (Dokument nr. 15:173 (2016-2017)). Tollernes fagforeninger og andre har i lang tid varslet om at grensekontrollen ikke er tilstrekkelig. Til tross for forsikringer fra regjeringen om at den anser grensekontroll for viktig, synes situasjonen på grensen å bli stadig mer prekær. Man kan bli i stuss om regjeringen har kapitulert på et område den selv beskriver som avgjørende for samfunnssikkerheten.
I NRKs artikkel beskrives det en situasjon der yrkeskriminelle smuglere får passere grensen uhindret selv om Tollvesenet observerer dem fordi det ikke er ressurser til å stoppe smuglerne. Det skildres en virkelighet der Norges største grenseovergang har en bemanning på to-tre personer nattestid og der dette forhold blir utnyttet av organiserte kriminelle.
NTL Tolletaten rykket 23. juni i fjor ut og advarte om at den operative evnen i etaten er svekket. Det tegnes et bilde av en etat som kutter til beinet. Norsk tollerforbund oppgir at ressurssituasjonen aldri har vært mer anstrengt og at det er meget stor frustrasjon blant tjenestefolkene ute i distriktene. Forbundet opplever situasjonen som prekær og verre enn noen gang. Det oppfattes at etaten og turnusen til de ansatte nå styres etter budsjettmessige og ikke faglige vurderinger. Det stilles samtidig spørsmål fra fagpersoner rundt manglende tilstedeværelse og kontroll langs kysten, som utgjør en yttergrense for Schengen-området. Bekymringsmeldingene er alvorlige og omfattende.
Senterpartiet prioriterte i sitt alternative statsbudsjett for 2018 200 mill. kroner til styrket grensekontroll, hvorav 100 mill. kroner til Tolletaten. Vil statsråden følge opp Senterpartiets initiativ og stille til rådighet tilstrekkelige ressurser for å styrke kontrollen ved Norges grenser?

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: La meg først si at jeg setter pris på Senterpartiets engasjement rundt grensekontrollen i Norge. Det er et engasjement vi deler, men jeg setter ikke like stor pris på Senterpartiets iver etter å øke skatter og avgifter. I Senterpartiets alternative budsjett beløp skatteskjerpelsene seg til drøye 6 mrd. kroner ifølge Innst 3. S - 2017-2018.
Norsk Tollerforbunds beskrivelse av situasjonen på grensen må stå for deres egen regning. Jeg verken vil eller kan kommentere informasjon om Tolletatens tilstedeværelse på grensen, informasjon som kan benyttes av organiserte kriminelle. La meg likevel få bemerke at det i forbindelse med påsken i fjor var et tilsvarende medieoppslag med sterk bekymring rundt Tolletatens bemanningssituasjon. Omtrent samtidig gjorde etaten et av sine største hasjbeslag noen gang (over 150 kilo), i påsken og utenom ordinær arbeidstid. Dette viser at det er risiko for å bli tatt, uansett når man måtte prøve å smugle varer over grensen. Slik skal og må det også være.
Denne regjeringen mener det er avgjørende for samfunnssikkerheten i Norge at Tolletaten har en sterk grensekontroll. Vi har prioritert grensekontrollen høyt og har siden 2016 gjennomført den største satsningen på Tolletatens grensekontroll i moderne tid. Vi har fått flere tollere på grensen, bedre utstyr med kameraer på alle landeveis grenseoverganger innen 2020 og en kraftig styrking av etatens etterretningskapasitet.
Tolletaten må prioritere strengt innenfor sine tilgjengelige budsjettrammer. Risiko og vesentlighet er sentrale premisser for prioriteringene. Tolletaten ser at smuglingen bærer preg av mer organisert kriminalitet, med aktører som blir stadig mer profesjonelle og kyniske. I tillegg har det mange steder vært en sterk trafikkvekst som gir lavere kontrolldekning ved grenseovergangene. En vedvarende høy risiko for smugling, i tillegg til økt registrert vareførsel, gjør at Tolletaten må bruke sine ressurser på en mest mulig effektiv måte og bli bedre på metodisk utvikling i grensekontrollen. Samtidig må etaten finne rom for å prioritere digitalisering og annen modernisering. Jeg forstår at en slik situasjon kan oppleves utfordrende for de ansatte i etaten. Tolletaten leter derfor kontinuerlig etter effektiviseringsgevinster som ikke reduserer den operative kraften i kjerneoppgavene. For eksempel er lønns- og regnskapsoppgavene fra januar 2018 overført til Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Dette medfører en reduksjon av antall ansatte i etaten og penger spart, uten at det påvirker grensekontrollen negativt. Tiltakene som er gjennomført viser at Tolletaten kontinuerlig effektiviserer og samtidig styrker grensekontrollen.
Det er viktig å understreke at etatsinterne prioriteringer er etatsleders ansvar. Jeg har full tillit til at tolldirektøren, innenfor de rammer Stortinget har tildelt ham, gjør de valg og prioriteringer som til enhver tid er til det beste for etaten som helhet.
La det ikke være noen tvil om at Regjeringen har styrket Tolletaten. Tolldirektøren skriver i innledningen til Tolletatens årsrapport at regjeringens styrking av grensekontrollen antagelig er en viktig årsak til at Tolletaten aldri før har gjort så mange beslag som i 2017. En styrking betyr likevel ikke at en etat ikke trenger å omstille og modernisere virksomheten. At vi styrker enkelte områder kan ikke bety at all annen drift skal fryses slik den var før styrkingen. Jeg mener vi har en god tolletat med mange engasjerte og dyktige tjenestemenn og har et godt utgangspunkt for videre utvikling av etaten. Ytterligere satsing på Tolletaten vil imidlertid måtte veies opp mot alle andre gode formål i den ordinære budsjettprosessen.