Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1219 (2017-2018)
Innlevert: 22.03.2018
Sendt: 22.03.2018
Besvart: 05.04.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Kan justisministeren redegjøre for hvilke føringer politiet har fått i forhold til å følge opp kriminalitet som avdekkes gjennom fellesaksjonene med Arbeidstilsyn, Skatteetaten, NAV og tollvesenet, og hva kan justisministeren bidra med for å få politiet aktivt til å ta i bruk sitt handlingsrom for å sørge for at kriminelle handlinger som avdekkes i slike aksjoner blir anmeldt og fulgt opp?

Begrunnelse

I Klassekampen 2.februar d.a. fremstilt påstander om at det i Oslo-politiet ligger føringer om at "man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker" der politiet sammen med NAV, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og tollvesenet gjør samlede aksjoner mot arbeidslivskriminalitet. Føringen skal være gitt til politiet som jobber i A-krimsentrene. Det betyr at politiet ikke kan gripe inn, gjøre beslag eller pågripe folk, selv om de oppdager økonomisk kriminalitet under en fellesaksjon i akrim-samarbeidet.
Om dette er riktig er det bekymringsfullt, da arbeidslivkriminalitet er et høyt prioritert område for regjeringen. I Jeløy-erklæringen er kampen mot arbeidskriminalitet løftet høyt og en egen strategi mot a-krim ble lagt frem allerede i 2015. Flere tiltak er allerede iverksatt.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: I tildelingsbrev til Politidirektoratet og Den høyere påtalemyndighet er det gitt tydelige signaler om at kampen mot arbeidslivskriminalitet skal prioriteres. Riksadvokaten har i sitt mål- og prioriteringsskriv understreket betydningen av en aktiv og målrettet innsats mot kriminalitet som rammer arbeidslivet.
Det er imidlertid ikke slik at ethvert brudd som avdekkes gjennom a-krimsamarbeidet skal føre til anmeldelse til politiet. Som min forgjenger har redegjort for i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 879, skal oppfølgning av saker som avdekkes av det tverretatlige a-krimsenteret i hovedsak skje i linjene i de enkelte etatene. Dette gjelder også saker som avdekkes gjennom fellesaksjoner. Den ansvarlige etaten skal ta i bruk de virkemidlene som anses som mest effektiv, men som samtidig også er minst mulig ressurskrevende. Der det gjennom a-krimsamarbeidet avdekket lovbrudd som er av en slik alvorlighet at saken blir anmeldt til politiet. Politidirektoratet opplyste i anledning
spørsmålet også at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet prioriteres høyt av Oslo politidistrikt, og at det ikke er gitt føringer om unnlatelse av å opprette straffesaker som omhandler økonomisk kriminalitet.
Mange typer saker vil kunne avgjøres gjennom en forvaltningsmessig behandling, for eksempel gjennom ileggelse av ulike former for sanksjoner eller pålegg. Dette gjelder også gjennom bruk av politiets forvaltningsmessige sanksjoner, slik som bortvisning og utvisning. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) har utarbeidet en oversikt over alle etatenes samlede virkemidler, og rapporten skal være et verktøy for de som deltar i a-krimsamarbeidet. En god samordning og kombinasjoner av etatenes reaksjonsbruk er viktig i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet. Riksadvokaten skal nå i samarbeid med Økokrim og de respektive etatene se nærmere på bruken og potensialet, herunder se på grensegangen mellom bruk av dette og straffesakssporet.
De endringene som politiet nå gjennomfører knyttet til politireformen, vil legge til rette for at deres innsats mot arbeidslivskriminalitet også vil styrkes. Av særlig betydning er etableringen av større fagmiljøer innen etterretning, etterforskning og forebygging. Den nye organiseringen av politiet skal både styrke samarbeidet internt og mellom ulike etterforskningsmiljøer. Dette vil være viktige tiltak i kampen mot alvorlig kriminalitet som begås på ulike arenaer som genererer økonomisk profitt, også innenfor arbeidslivet.