Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1249 (2017-2018)
Innlevert: 03.04.2018
Sendt: 04.04.2018
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 12.04.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En skal ikke bruke lang tid på sosiale medier eller i kommentarfelt på nyhetssaker før en kommer over ganske åpen, tydelig og klar rasisme. Ordbruken har hardnet til og innvandrere melder om uro for økende uttalt rasismen og truslene som følger med. Det er behov for en bred innsats på området, blant annet gjennom frivillig sektor og organisasjoner som opparbeider kunnskap på feltet.
Hvilke initiativ vil statsråden ta for å styrke organisasjoner som arbeider med antirasisme?

Begrunnelse

– Det er nødvendig med langsiktig og kontinuerlig innsats for å endre samt forebygge holdninger og handlinger som bunner i rasisme og forskjellsbehandling av mennesker på grunn av etnisitet, hudfarge, religion, kjønn, seksuell orientering, og/eller nedsatt funksjonsevne.
Politidirektoratets rapport fra 2016 viste en tredobling av hatkrim- anmeldelser. 108 av de 175 anmeldte forholdene i 2016 i Oslo hadde etnisitet som motiv. Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom la fram en rapport i 2016 der ett av hovedmålene var å undersøke om norske kommuner har handlingsplaner mot rasisme. Av de 168 kommunene som besvarte undersøkelsen var det kun 10 kommuner som kunne vise til planer som involverte arbeid mot rasisme.

– Dette illustrerer godt at man har en jobb å gjøre fra nasjonalt til lokalt nivå hva gjelder arbeidet mot rasisme og diskriminering.

En overordnet nasjonal handlingsplan med gode kunnskapsbaserte tiltak og mål vil være et viktig verktøy for å bevisstgjøre samt jobbe målrettet med å bekjempe rasisme og diskriminering.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Jeg har fått spørsmålet oversendt fra Kunnskaps- og integreringsministeren siden Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer regjeringens arbeid for å motvirke diskriminering. Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt innspill til svaret.
Jeg deler stortingsrepresentant Karin Andersen sin bekymring om rasisme i det norske samfunnet. Rasisme og diskriminering hindrer inkludering, og skaper frykt og mistillit.
Regjeringen la høsten 2016 fram en strategi mot hatefulle ytringer. Oppfølgingen er godt i gang. Regjeringen prioriterer kunnskapsutvikling, rettssystemet, møteplasser, barn og unge, mediesektoren og arbeidsliv. Målsettingen med strategien er å legge til rette for en god offentlig meningsutveksling, og bidra til å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer.
I arbeidet med strategien ble det etablert en egen referansegruppe. Gruppen er bredt sammensatt av representanter for frivillige organisasjoner, forskere, Sametinget og andre relevante aktører. Gruppen bidro i utviklingen av strategien, og vil også gi innspill til oppfølgingen av den.
Barne- og likestillingsdepartementet tok i 2013 initiativ til å opprette Stopp hatprat kampanjen, og har gitt driftstilskudd til kampanjen siden 2014. Kampanjekomiteen består av ni frivillige organisasjoner. Kampanjen informerer og arrangerer møteplasser for ungdom som engasjerer seg mot trakassering og diskriminering. Kampanjen har vært en del av Europarådets kampanje Young people combating hate speech online. Europarådets kampanje er nå avsluttet, men den norske kampanjen videreføres.
Det er behov for en god regional forankring av arbeidet mot hatefulle ytringer. I 2018 har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fått i oppdrag å sørge for gjennomføringen av dialogmøter og konferanser flere steder i landet. Dette vil skje i samarbeid med lokale aktører, for eksempel kommuner og interesseorganisasjoner.
Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integreringsarbeidet, og regjeringen vil legge til rette for at disse har gode rammevilkår for sin virksomhet. Det er bevilget mer enn 100 mill. kroner på kap. 496, post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillige virksomhet. Bevilgningen er fordelt på ulike ordninger, blant annet til Tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn og Tilskudd til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet.
Formålet med tilskudd til frivillig virksomhet er å skape møteplasser og aktiviteter lokalt på tvers av ulike grupper i befolkningen, og medvirke til økt tillit og tilhørighet i det norske samfunnet. De nasjonale ressursmiljøene har en viktig rolle i å følge integreringsfeltet. Målet med tilskuddet til nasjonale ressursmiljøer er å medvirke til økt deltakelse i, og økt tillit til, samfunnet blant innvandrere og barna deres. Tilskuddet skal sikre samfunnet kunnskap om alle sider ved integreringsprosessen, også mulige utfordringer, og hvordan disse kan håndteres. Tilskuddet skal medvirke til å gi alle de samme pliktene, rettighetene og mulighetene når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser.
Barne- og likestillingsdepartementet gir tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom den nasjonale og internasjonale grunnstøtten. Flere av disse organisasjonene engasjerer seg i antirasistisk arbeid. I budsjettforliket for 2018 styrket Stortinget grunnstøtten med 10 millioner kroner. Barne- og likestillingsdepartementet gir også midler til Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) gjennom tilskuddsordningen Mangfold og inkludering. LNU videreformidler midlene til ulike prosjekter.
I statsbudsjettet for 2018 er ordningen med samiske veivisere styrket med 1 million kroner.
Organisasjoner som arbeider mot rasisme spiller en viktig rolle blant annet ved å sette viktige spørsmål på dagsorden, og ved å engasjere befolkningen på nasjonalt og lokalt nivå.
Styrking av organisasjonene bør gjøres gjennom de årlige budsjettprosessene.
Jeg er kjent med representantforslaget fra Senterpartiet om å utarbeide og iverksette en handlingsplan mot rasisme og diskriminering (Dokument 8:117 S (2017-2018)), og avventer Stortingets behandling av dette.