Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1257 (2017-2018)
Innlevert: 04.04.2018
Sendt: 05.04.2018
Besvart: 11.04.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Barn har en lovfestet rett til samvær med begge foreldre, også når de bor hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt.
Hva er grunnlaget for fastsettelse av samværsklasse for barnebidrag for avtalt/fastsatt samvær eller faktisk samvær, både i tilfeller der det er bidragsyter som ikke følger opp samvær, og i tilfeller der det er bidragsmottaker som saboterer det avtalte samværet?

Begrunnelse

Jeg har fått en henvendelse der samværet er fastsatt ved dom, men der bidragsmottaker saboterer samværet som er fastsatt, samtidig som hun har fått innvilget fullt barnebidrag av NAV.
Fra rettsforliket om fordeling i november 2016, har far til barnet samarbeidet med barnevern og familiekontor uten resultat. Retten har stilt krav om at alt skal være prøvd før de vil behandle bruk av tvangsbot.
Far stiller seg undrende til at NAV gir en part fullt bidrag, selv om parten har inngått et rettslig bindende forlik. I slike tilfeller vil denne parten ha mindre interesse for å overholde avtalen, og dermed ivareta barnets lovfestede rett til samvær.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Det er bred enighet om at det er viktig for barn å ha så god kontakt som mulig med begge foreldrene sine, selv om de ikke lever sammen. Dette er også utgangspunktet i barneloven, som sier at barnet har rett til samvær med begge foreldrene sine. Samvær medfører utgifter for den bidragspliktige, og reglene om barnebidrag prioriterer at den bidragspliktige kan dekke disse utgiftene før barnebidraget fastsettes. Samværsfradraget fastsettes på bakgrunn av muntlig eller skriftlig avtalt samvær eller offentlig fastsatt samvær. Størrelsen på fradraget utgjør et fast beløp for fire alternative samværsklasser etter hvor mye samvær det er, og med ulik sats i forskjellige aldersgrupper.
Samværsfradraget skal dekke de utgiftene den bidragspliktige har under samværet, og som bidragsmottakeren samtidig sparer. Utgiftene "følger" med andre ord barnet, og utgiftene som inngår i samværsfradraget korresponderer med de utgiftene som inngår i barnets underholdskostnad. Dersom det ikke er samvær, er det heller ikke samværsutgifter, og det gis ikke fradrag i barnebidraget. Den eneste vurderingen som foretas i forbindelse med beregningen av barnebidraget er følgelig om det er samvær eller ikke, og ikke hva som er årsaken til at det er lite eller ikke noe samvær. Dette følger av formålet med reglene om barnebidrag som er å sikre barnets behov for forsørgelse. Det er videre fastslått i barneloven at ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse. Det betyr at barnet har krav på forsørgelse fra begge foreldrene sine uavhengig av hvor barnet måtte bo eller oppholde seg, og uavhengig av forholdet mellom foreldrene og ev. uenigheter om samvær.
Jeg er opptatt av å sikre begge foreldrene muligheten til å være sammen med barna sine etter samlivsbrudd. Det er derfor nødvendig og viktig å ha regler som sørger for at avgjørelser etter barneloven respekteres og følges opp. Det er i tillegg viktig å legge til rette for at samarbeidet mellom foreldre i delte familier styrkes. Godt samarbeid vil i de fleste tilfeller gi grunnlag for gode og varige løsninger mellom foreldrene, til beste for barnet. Jeg viser i denne sammenheng til lovendringene i barneloven som trådte i kraft 1. januar 2018, jf. Prop. 161 L (2015-2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap) og Innst. 195 L (2015-2016), som skal bidra til etterlevelse av avgjørelser om samvær. Reglene om tvangsbot ved samværshindring er klargjort og forenklet, og innkrevingen er effektivisert ved at ansvaret er flyttet fra namsmannen til Statens Innkrevingssentral (SI). Det er videre i større grad tilrettelagt for frivillig oppfyllelse av samværet også i saker om samværshindring. Det er derfor innført nye regler om mekling også i disse sakene. Det er et mål at dette skal redusere konfliktnivået og forebygge hindring av samvær, samtidig som det gir grunnlag for god dialog mellom foreldrene.