Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1261 (2017-2018)
Innlevert: 05.04.2018
Sendt: 06.04.2018
Besvart: 13.04.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Dersom personer bak ein mobilapplikasjon som administrerer bilkøyring/ -henting tek betalt, vil dei då kunne definerast som ein drosjesentral?

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Begrepet drosjesentral har ingen legal definisjon. Den viktigste oppgaven til en drosjesentral er å formidle transport med drosje til kjøpere av persontransport. Etablering av drosjesentraler krever tillatelse av løyvemyndigheten, og vedtekter for sentralens organisasjon og drift skal godkjennes av løyvemyndigheten. Det legges derfor til grunn at organisert formidling av løyvepliktig persontransport med drosje må skje gjennom godkjent drosjesentral. Flere av de etablerte drosjesentraler har selv tatt i bruk mobilapplikasjoner i sin formidling av drosjetjenester.
Dersom det formidles persontransport som drives mot vederlag uten påkrevd drosjeløyve, vil den som formidler transporten kunne rammes av straffelovens medvirkningsbestemmelse, uavhengig av transporten formidles via nett eller mobilapplikasjon og det er heller ikke avgjørende om det tas betalt for formidlingen.
Det er ikke satt noen krav til, eller forbud mot formidling av persontransport med personbil som ikke er løyvepliktig. Etter en endring i yrkestransportloven § 20 med virkning fra 1. januar 2018 er såkalt samkjøring med personbil blitt fritatt for krav til løyve, dersom vederlaget for transporten ikke overstiger passasjerenes forholdsmessige andel av transportkostnadene. Markedsføring/ formidling av slike transporttilbud kan fritt organiseres gjennom en nettportal og/eller ved bruk av mobilapplikasjoner. Det vil ikke være i strid med yrkestransportlovgivningen om det tas betalt for formidling av transporter som faller innenfor de rammene som yrkestransportloven § 20 trekker opp.