Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:1270 (2017-2018)
Innlevert: 05.04.2018
Sendt: 06.04.2018
Besvart: 13.04.2018 av helseminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Forskjellene i Norge øker. Kjeveortopeder opplever allerede i dag at foreldre må takke nei til tannregulering for barna fordi det er for dyrt. Nå kan støtten til mange kuttes helt om Helsedirektoratet får støtte for sitt forslag der flere skal miste all støtte til tannregulering. Dette er pasienter der behovet er mindre enn for andre - men likevel tydelig til stede.
Mener statsråden det er greit at tannstillingen din skal avgjøres av hvor mye penger foreldrene dine har?

Begrunnelse

NRK-sak om saken: https://www.nrk.no/telemark/tannregulering-kan-bli-dyrere-1.13972171

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Folketrygden utbetalte i 2017 om lag 2,4 milliarder kroner til tannbehandling. Stønad til tannregulering til barn og unge utgjorde om lag en fjerdedel eller 580 mill. kroner. Helsedirektoratet har som oppgave å følge med på utviklingen i folketrygdens utgifter på helseområdet, og fikk i oppdrag i 2013 å se spesielt på stønadsordningen til tannregulering. På det tidspunktet oppdraget ble gitt, utgjorde stønaden til tannregulering om lag en tredel av all stønad som ble utbetalt via folketrygden til tannbehandling. Det var behov for å se både på organisering, finansiering og ikke minst en sammenligning med vilkårene i våre naboland.
Tannregulering (kjeveortopedi) utføres nesten i sin helhet av private tannlegespesialister. Kriteriene og vilkårene for slik behandling har ligget fast siden 1990. Samtidig har utgiftene på dette området økt fra et nivå fra om lag 250 mill. kroner til om lag 600 mill. kroner i løpet av de siste 15 år. I våre naboland gis tannregulering til om lag ¼ av barn og unge.
Helsedirektoratet foreslår å fjerne stønad til tannstillingsavvik som anses å være av estetisk og kosmetisk karakter, innenfor kategorien med minst avvik fra et "normalbitt". Forslaget gjelder ikke opphør av stønad til behandling av sykdom, og omfatter heller ikke tannstillingsavvik som har betydning for funksjoner som å kunne spise, tygge eller snakke. Forslaget berører heller ikke tannstillingsavvik som kan medføre risiko for slike funksjonstap i framtiden. Sammenligningen med Danmark og Sverige viser at dette er barn og unge som ikke ville fått behandlingen dekket i disse landene. Direktoratet foreslår dermed at terskelen i Norge legges nærmere det nivået som er trukket opp i våre naboland.
Verken jeg eller regjeringen har tatt stilling til Helsedirektoratets forslag. Kjernen i denne saken er ikke foreldrenes økonomi, men hvordan vi på best mulig måte prioriterer offentlige midler til nødvendige helsetjenester og sykdomsbehandling. Når det gjelder rett til spesialisthelsetjenester, er dette basert på klare prioriteringskriterier. Det er ikke urimelig at også offentlig finansiert tannregulering til barn og unge også blir vurdert blant annet ut fra prioriteringskriterier som nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet.