Svar
Jan Tore Sanner: Det er kjent at små barn både lærer og utvikler seg gjennom lek, og det er viktig at undervisningen i skolen baserer seg på den kunnskapen vi har om hvordan de yngste barna lærer. Læringsformene i skolen må være tilpasset barnas alder og behov, og leken har en egenverdi samtidig som den kan være et verdifullt pedagogisk virkemiddel i skolen.
Opplæringslovens formålsparagraf legger vekt på at elevene skal utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Den overordnede delen av læreplanverket, som ble fastsatt av regjeringen i fjor høst, utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og beskriver det grunnsynet for pedagogisk praksis som skal prege hele grunnopplæringen. I overordnet del er leken fremhevet som en viktig dimensjon, spesielt for de yngste barna. Leken gir muligheter for kreativ og meningsfull læring. Overordnet del understreker at læring foregår gjennom et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, og at for de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling.
Et av målene med det pågående arbeidet med å fornye fagene i skolen, er bedre sammenheng i læreplanverket. Det innebærer blant annet sammenhengen mellom overordnet del og læreplaner for fag. Hvordan verdigrunnlaget i skolen, det skapende, det utforskende og leken skal ivaretas som en del av læreplanene, er en del av fagfornyelsen. Utdanningsdirektoratet, som har ansvar for fagfornyelsen, jobber i tillegg med å se dette arbeidet i sammenheng med rammeplanen for barnehagen.
En sentral prosess i forarbeidet til læreplanutviklingen, er å utvikle kjerneelementene i fagene. Kjerneelementene, som er det viktigste elevene skal lære i hvert fag, inneholder ikke bare kunnskapsområder. De inneholder også tenkemåter og uttrykksformer i fagene, jf. Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. En viktig del av oppdraget til kjerneelementgruppene har vært å inkludere verdigrunnlaget i fagene. I utkastene til kjerneelementene er det flere eksempler på at både leken, det skapende og utforskende er ivaretatt. Kjerneelementene er nå ute på høring.
Utgangspunktet for arbeidet med læreplanene er at det er lærernes faglige skjønn som skal ligge til grunn for valg av metode i undervisningen, herunder når og hvordan leken tas i bruk i klasserommene. Dette prinsippet understreket også Stortinget da Meld. St. 28 (2015-2016) ble behandlet. Flertallet fattet følgende vedtak: "Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat", jf. Innst. 19 S (2016-2017).
Jeg mener det er nødvendig at vi viser lærerne tilliten de både fortjener og behøver for å gi barn og unge et godt pedagogisk tilbud. Studentene som tar grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 skal bli eksperter på de yngste elevenes læring og utvikling. De skal blant annet ha inngående kunnskap om sammenhengen i utdanningsløpet mellom barnehage og skole, om overgangen fra barnehage til skole og om begynneropplæring.
Det er 20 år siden 6-årsreformen ble gjennomført og både samfunnet og skolen har endret seg mye siden den gang. Det er ikke gjennomført så mange omfattende undersøkelser på trivsel og læringsmiljø spesifikt for den yngste elevgruppen. Men det finnes enkeltundersøkelser som viser at barna trives i skolen. En kartleggingsundersøkelse av læringsmiljø for de yngste elevene som er gjennomført i Hedmark, viser at elevene på 1.-4. trinn trives godt på skolen, de har venner og ikke minst liker de fagene. Disse resultatene henger godt sammen med resultater fra Elevundersøkelsen, som baserer seg på svar fra elever fra 5. trinn til Vg3. Denne viser at ni av ti elever på 5. trinn trives svært godt eller godt på skolen. Åtte prosent trives litt, mens to prosent oppgir at de ikke trives på skolen. Trivselen holder seg noenlunde stabil gjennom hele skoleløpet, med unntak av 9. og 10. trinn, der trivselen er litt lavere. Trivselen blant norske elever har også vært stabil over tid.
Jeg viser for øvrig til det representantforslaget representanten Knutsdatter Strand har fremmet sammen med stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Geir Pollestad, Jenny Klinge og Kjersti Toppe om behovet for å evaluere seksårsreformen med sikte på å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene, jf. Dokument 8: 149 S (2017-2018). Her har jeg svart at jeg mener det er behov for mer kunnskap om nettopp denne elevgruppen. Jeg vil derfor sette i gang et eksternt og uavhengig forskningsoppdrag om hva som kjennetegner lærernes pedagogiske praksis overfor de minste, forventninger til barna, tilbudet barna får, organisering av skoledagen og læringsmiljøet deres.