Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1274 (2017-2018) Innlevert: 06.04.2018 Sendt: 06.04.2018 Besvart: 16.04.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland
Kari Henriksen (A): Riksrevisjonen har nettopp kommet med en kritisk rapport om akuttplasseringer i barnevernet. Ulik praksis var ett av momentene i den rapporten. VG har oppslag den 5.4 om store forskjeller i landet når det gjelder tilsyn med barnevernstiltak. Kan statsråden redegjøre for hva som ligger til grunn for denne ulikheten, skyldes det personellmangel, økonomi ulik fortolking av regelverk eller annet og hva vil statsråden gjøre for å sikre lik kvalitet for alle barn i barnevernet?
Linda Hofstad Helleland: Tema for spørsmålet er ulik praksis i norsk barnevern. I spørsmålet vises det til Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet, samt oppslag i VG om kommunenes tilsyn med barn i fosterhjem. Disse to sakene er av såpass forskjellig karakter at jeg velger å kommentere dem hver for seg under.Når det gjelder ulik praksis ved akuttplasseringer, viser Dokument 3:8 (2017-2018) fra Riksrevisjonen, som nylig er lagt frem for Stortinget, at aktørene på området tolker regelverket ulikt. Rapporten viser også at det er mangler og variasjoner i dimensjoneringen og kapasiteten i tilbudet. Dokument 3:8 (2017-2018) inneholder også en redegjørelse for hvordan departementet vil følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen, og jeg viser til denne. Jeg vil særlig fremheve behovet for å heve kvaliteten i barnevernets arbeid for å forebygge at barn må flyttes akutt fra hjemmet, noe både barnevernsreformen og kompetansestrategien skal bidra til. Jeg vil også iverksette tiltak for å klargjøre innholdet i Bufetats bistandsplikt.Når det gjelder kommunenes tilsyn med barn i fosterhjem viser jeg til mine svar av 6. og 9. mars i år, til henholdsvis spørsmål nr. 1041 og 1052. Som nevnt i disse svarene er det svært alvorlig at kommunene i så mange tilfeller svikter sitt tilsynsansvar. Barn i fosterhjem er i en sårbar situasjon og kan mangle muligheter til å selv å gi uttrykk for hvordan de har det. Tilsyn er et sentralt virkemiddel for å ivareta rettssikkerheten til barn i fosterhjem. Tilsynsordningen ble endret i 2014 for å legge til rette for et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsynsansvar. Det ble også lagt vekt på at tilsynet skulle skje innenfor stabile og forutsigbare rammer. Samtidig ble kommunene gitt stor administrativ frihet til å bestemme hvordan ansvaret for tilsynet skal organiseres. For å legge til rette for at den nye tilsynsordningen fungerer på en god måte, er ansvaret presisert i forskrift. Departementet har også utarbeidet et rundskriv med merknader til forskriften. I tillegg har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet etter oppdrag fra departementet utarbeidet en veileder. I Meld. St. (2015-2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste er et av tiltakene å evaluere den nye tilsynsordningen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp dette. Evalueringen vil bli et viktig bidrag ved en vurdering av om det er behov for å gjøre endringer i tilsynsordningen. Evalueringen skal etter planen foreligge innen september i år. Jeg ønsker mer systematisk informasjon om tilstanden i kommunene, og har gitt Bufdir i oppdrag å utarbeide halvårlige rapporter om status i kommunene. I rapporteringen skal det fremgå hvilke kommuner som har betydelige avvik i gjennomføringen av tilsyn og hvilken oppfølging kommunene får.Jeg vil videre be Helsetilsynet etterspørre informasjon fra fylkesmennene om hvordan kravet etterleves i dag, om hvordan fylkesmannen følger opp svikt og om kommunene retter avvikene. Jeg vil også ta opp saken med KS.