Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1279 (2017-2018)
Innlevert: 06.04.2018
Sendt: 06.04.2018
Besvart: 16.04.2018 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvordan vil regjeringen følge opp FNs menneskerettighetskomite sin kritikk av Norge sin praksis med bruk av elektrosjokkbehandling uten at pasienten selv har gitt samtykke, og vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med en samlet redegjørelse for akutte og langsiktige tiltak for å rette opp praksisen?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen tar kritikken fra FN på stort alvor, og ønsker å få ned bruken av tvang i den norske helsetjenesten.
Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for bruk av ECT. Her beskrives blant annet når det kan være aktuelt å vurdere ECT uten pasientens samtykke og hvilken fremgangsmåte som da bør følges.
Elektrokonvulsiv behandling (ECT) kan som hovedregel bare gis med pasientens samtykke. Det anbefales at samtykket er skriftlig.
Helt unntaksvis kan ECT brukes uten pasientens samtykke, på grunnlag av nødrett. Da må det foreligge en nær forestående alvorlig fare for pasientens liv eller alvorlig helseskade som ikke kan avhjelpes med andre midler.
Dette er blitt presisert i styringsdialogen med de regionale helseforetakene, og jeg forventer at de følger opp dette.
Videre har Nasjonal kompetansetjeneste ROP i oppdrag å implementere retningslinjen fra Helsedirektoratet.
Omfanget av bruken av ECT uten samtykke er uklart. Sykehusene er allerede pålagt å rapportere bruken av ECT til Norsk Pasientregister (NPR). Fra 2019 må de i tillegg rapportere om ECT er gitt med hjemmel i samtykke eller på grunnlag av nødrett.
Hvilke regler vi bør ha for bruk av ECT-behandling uten pasientens samtykke fremover, er en del av de problemstillinger som Tvangslovutvalget utreder. Utvalget skal levere innstilling innen 15. juni neste år.
Jeg mener det således er satt i verk både kortsiktige og langsiktige tiltak knyttet til de juridiske sidene av ECT.