Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:1306 (2017-2018)
Innlevert: 10.04.2018
Sendt: 11.04.2018
Besvart: 18.04.2018 av helseminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Det har vært flere saker der sykehus er blitt bygget for små til å dekke befolkningen de skal dekke på en skikkelig måte. Herunder Kalnes og Ahus. Nå skal nye Aker og Gaustad sykehus bygges i Oslo, og helseforetaket vil legge ned Ullevål. SV er bekymret for kapasiteten.
Hva ligger til grunn for beregningene av sykehusstørrelse og befolkningens behov?

Begrunnelse

Vi vil gjerne ha denne informasjonen, og eventuell annen informasjon som kan være relevant:

- De konkrete formlene som brukes i utregningene.
- Planlagt liggetid for forskjellige typer pasienter og den eventuelle forskjellen fra gjennomsnittlig liggetid på sykehus i dag. Og begrunnelse for eventuell forskjell.
- Befolkningsframskrivingene som legges til grunn.
- Beregnet andel av befolkningen som vil trenge hjelp i sykehusene, og begrunnelse for eventuelt avvik fra dagens situasjon.
- Om det er planlagt med underkapasitet vil vi gjerne høre om eventuelle planlagte kompenserende tiltak.
- Annen informasjon for at vi fra Stortinget skal kunne kvalitetssikre at behovet for kapasitet blir dekket i årene framover.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er utarbeidet en "Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus".
Målet er at sykehusene skal ha et felles verktøy for å gjøre beregninger. Modellen benyttes til å beregne framtidig aktivitet, kapasitet og ressursbruk som en del av sykehusenes arbeid med utviklingsplaner, samt for dimensjonering av nye sykehus. Modellen er beskrevet på: http://sjukehusbygg.no/wp-content/uploads/2014/10/Beskrivelse-av-Fremskrivingsmodellen-des-2014.pdf.
Modellen tar utgangspunkt i kvantitative størrelser. Først gjennomføres det rene demografiske fremskrivinger hvor data fra dagens aktivitetsnivå i opptaksområdet hentes inn fra Norsk Pasientregister. Disse dataene kobles til befolkningsprognoser fra SSB fra basisåret til det valgte fremskrivningstidspunktet.
Deretter gjennomføres det kvalitative vurderinger for å fange opp utviklingstrekk ut over rene demografiske framskrivinger. Dette gjelder f. eks sykdomsutvikling, medisinteknologisk utvikling, pasientforventninger, forventet omstilling til dagbehandling og anvendelse av observasjonssenger og pasienthotell. Forventet liggetid er også avgjørende, da dette avgjør behovet for senger. Liggetiden i norske sykehus går ned som følge av endringer i medisinsk teknologi, metoder, prosedyrer og overgang til dagkirurgi. Det gjennomføres også beregninger av behov for areal til medisinske og ikke-medisinske støttefunksjoner mv., som ofte beregnes med basis i personalbehov, areal til utstyr mv.
Resultatene av framskrivingen kobles med data og forutsetninger om utnyttelsesgrader og brukstider, for eksempel åpningstid på poliklinikkene. Dette kobles igjen med arealstandarder for rom som gir grunnlag for å dimensjonere samlede arealer.
Vi kan ikke generelt si at dagens sykehus bygges for små. Det er gjort en rekke investeringer i nye sykehusbygg i store deler av landet. Det er mange ulike forhold som påvirker både etterspørsel og kapasiteten i det nye sykehuset, og disse vil variere over tid. Erfaringene fra de siste sykehusprosjektene viser at det tar tid før driften tilpasses nye sykehuskonsepter.
Alle sykehusprosjekter blir evaluert etter at de er tatt i bruk for å gi lærdom til framtidige prosjekter. Det arbeides nå med en felles veileder for dette arbeidet. Jeg vil også legge til at grunnlaget for dimensjonering av de enkelte sykehus er grundig dokumentert i hovedfunksjonsprogrammet/hovedprogram for de enkelte sykehusprosjekter, hvor det redegjøres for alle parametere som inngår i beregningen. Dette er offentlig tilgjengelige dokumenter som kan hentes fra nettet og som følger beslutningsprosessen for det enkelte sykehusprosjekt.