Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1324 (2017-2018)
Innlevert: 11.04.2018
Sendt: 12.04.2018
Besvart: 23.04.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): En del av næringslivet og innbyggere i Nordland får som en følge av regjeringens inntektssystem et redusert ferje- og hurtigbåttilbud.
Er statsråden enig i at reduserte økonomiske rammer gir dårligere tilbud, og er statsråden bekymret for hvilke konsekvenser regjeringens reduksjon i inntektene til fylket vil få for bosetting og verdiskaping i Nordland?

Begrunnelse

Regjeringen Solberg har innført et nytt inntektssystem for fylkene. Nordland fylke fikk som følge av dette redusert de økonomiske rammene med 284 millioner kroner. I etterkant er nøklene for ferge og hurtigbåt endret. Nordland kom noe positivt ut på ferge, men en kraftig reduksjon på hurtigbåt gjorde at det sammenlagt bare ble en mindre økning (21 mill. totalt). Kutt i fylkeskommunens tilbud er en nødvendig konsekvens av reduserte økonomiske rammer. Et av tiltakene fra fylkeskommunen sin side har vært å utarbeide et nytt opplegg for båt- og ferjedrift i Nordland, også samferdselsområdet må tilpasses regjeringens økonomiske rammer.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Da inntektssystemet for fylkeskommunene ble revidert i 2015, hadde ikke inntektssystemet for fylkeskommunene blitt oppdatert på nærmere tjue år. Det gamle systemet var utdatert og gjenspeilte ikke endringer i befolkningssammensetning, bosettingsmønster, infrastruktur, reisevaner m.m. Mange fylkeskommuner hadde over mange år hatt lavere inntekter enn utgiftene skulle tilsi. I 2015 gikk også midler i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 over fra å være fordelt med en særskilt fordeling, til å bli fordelt etter inntektssystemets ordinære kriterier. En del av midlene fra forvaltningsreformen var fordelt på grunnlag av bindinger til igangsatte veiprosjekter før forvaltningsreformen, og det var aldri meningen at fordelingen av disse midlene skulle videreføres når bindingene utløp før 2015.
Det nye systemet gir et bedre grunnlag for likeverdige tjenester over hele landet. For å lette overgangen til nytt inntektssystem fases endringene inn over fem år. I 2018 fases nytt inntektssystem inn med 80 prosent virkning. I tillegg får de fylkeskommunene som tapte mest på omleggingen, deriblant Nordland, ekstra tapskompensasjon. I 2018 mottar Nordland om lag 22 mill. kroner i tapskompensasjon.
Fra og med 2018 gjelder også en ny båt- og ferjenøkkel som bedre ivaretar behovet for båt og ferjetjenester, og som dermed gir grunnlag for et mer likeverdig tjenestetilbud mellom fylkeskommunene. Den gamle båt- og ferjenøkkelen skilte ikke mellom ferjesamband som er billige og dyre i drift. Midler til hurtigbåter ble fordelt etter det som fylkeskommunene brukte på hurtigbåter. Hvis fylkeskommunene brukte mindre på hurtigbåt fikk de mindre til hurtigbåt, noe som ikke ga insentiver til å utnytte ressursene bedre. Den nye båt- og ferjenøkkelen fanger bedre opp at kostnadene til ferjesamband varierer med trafikkmengde, strekningslengde og farvannet ferjen seiler i. Midler til hurtigbåter fordeles nå etter objektive kriterier. I alt kommer Nordland ut med en gevinst av endringene i båt- og ferjenøkkelen.
I 2018 gis 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter med en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene for å sikre en god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten. Nordland får 25 mill. kroner av disse midlene.
Selv om Nordland isolert sett får en nedgang i inntekter på grunn av omleggingen i 2015, er Nordland fremdeles blant fylkeskommunene med høyest frie inntekter. I 2016 hadde Nordland frie inntekter per innbygger, korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, på 123 prosent av landsgjennomsnittet. Det høye nivået skyldes blant annet at Nordland mottar en del midler som er regionalpolitisk begrunnede. I 2018 mottar Nordland 290 mill. kroner i NordNorgetilskudd og 43 mill. kroner i skjønnstilskudd. I tillegg til 25 mill. kroner til styrking av båt og ferjesektoren mottar fylkeskommunen også 192 mill. kroner til opprusting og fornying av fylkesvegnettet, noe som er høyere i kroner per innbygger enn landsgjennomsnittet. I tillegg har fylkeskommunen fordel av den sterke skatteutjevningen for fylkeskommunene, og nyter godt av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Nordland har høyere inntekter enn andre fylkeskommuner, og har derfor mulighet for å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud. Hvordan Nordland velger å disponere sine frie inntekter, herunder ferje- og hurtigbåttilbudet, er innenfor fylkeskommunens egen prioritering.