Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:1341 (2017-2018)
Innlevert: 13.04.2018
Sendt: 13.04.2018
Besvart: 24.04.2018 av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvordan vil folkehelseministeren ivareta føre-var-prinsippet i håndtering av stoffet ethoxyquin som tilsettes fiskemelet i laksefôr, vil det igangsettes uavhengige undersøkelser for å trygge folkehelsen eller slår regjeringen seg til ro med fiskeriministerens utsagn om at han støtter seg til uttalelser som legger til grunn at det ikke er farlig å spise oppdrettslaks?

Begrunnelse

Den første setningen av Folkehelselovens formål lyder: "Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse..."
Om statlige myndigheters ansvar heter det (§ 22)
Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant.
Folkehelseministeren har et særskilt ansvar i regjeringen for at Folkehelseloven følges opp.
I saken om bruk av ethoxyquin i fiskemelet i laksefôr som Morgenbladet omtaler i utgavene 8-12.04 og 13 - 19.04 18, fremgår det at det er betydelig uenighet i fagmiljøene om hvorvidt tilsetting av den syntetiske oksidanten ethoxyquin i fiskemelet er skadelig for folkehelsen, herunder om det kan fremkalle kreft. Forskere har fremlagt flere kritiske studier og det er en prosess i EU knyttet til stoffet, i følge Morgenbladet vil EU forby det.
Videre stiller artiklene spørsmål ved uavhengigheten ved forskningen i Norge og om det er for tette bånd mellom forskningsmiljøene regjeringen støtter seg til, blant annet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifs), og eieren Nærings- og Fiskeridepartementet. Artikkelen 6.-12. april viser også til at næringsorganisasjonen Sjømat Norge har hatt deltakere inn i Nifs forskningsprosjekt på ethoxyquin, forskningsprosjektet skal ha fått støtte fra det næringsstyrte Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF).
Spørsmålsstilleren viser til at dette ikke er første gangen det i norsk offentlighet blir stilt spørsmål ved folkehelse og oppdrettslaks, ei heller ved forskningsmiljøenes uavhengighet og om forskere kan forske fritt.
Fiskeriministeren uttaler (13.-19.04) til Morgenbladet: "- For at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, må sjømaten som omsettes være sunn og trygg å spise. Dette ansvaret tar jeg på høyeste alvor. (...) Jeg støtter meg til de norske tilsynsmyndighetene og kunnskapsinstitusjonene. Disse uttaler at det ikke er noen grunn til bekymring, og at det ikke er farlig å spise oppdrettslaks."
Spørsmålsstilleren mener det er alvorlig at det er så stort sprik i oppfatning. Det gjør at befolkningen ikke kan være trygg på at føre- var- prinsippet legges til grunn og at hensynet til folkehelse går foran næringsinteresser. Spørsmålsstilleren mener derfor Folkehelseminsiteren må sørge for uavhengige forskningsmidler som kan frembringe uhildet faglig basert kunnskap. Videre mener spørsmålsstilleren at føre- var - prinsippet må legges til grunn og at bruk av stoffer som kan være skadelig må avsluttes inntil det er faglig enighet og kan bevises at stoffet ikke er skadelig.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Ethoxyquin er en svært effektiv antioksidant som har vært brukt av fiskemelindustrien i flere tiår. Det har vært og er fortsatt et viktig tilsetningsstoff for denne industrien, både sett ut fra et kvalitets- og et sikkerhetsperspektiv. Det hindrer harskning og faren for eksplosjon om bord under sjøtransport av fiskemel.
Ethoxyquin er regulert som tilsetningsstoff i fôr i EU. I samsvar med EØS-avtalen har vi det samme regelverket her i Norge. Alle tilsetningsstoffer til bruk i fôr blir etter en viss tid vurdert på nytt med sikte på eventuell videre godkjenning. For å bli re-godkjent må det dokumenteres at stoffet ikke har negativ effekt på folkehelse, dyrehelse eller miljø. Det har til nå ikke foreligget et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å vurdere alle mulige effekter av ethoxyquin. På denne bakgrunn har EU-kommisjonen besluttet å ikke re-godkjenne ethoxyquin som tilsetningsstoff, men besluttet at det skal fases ut så snart det er gode alternative antioksidanter for å hindre at fiskemelet antennes undrer transport. Det er gitt en overgangsordning som gjør at stoffet fortsatt er tillatt brukt i fiskemel, krillmel, algemel og fiskeensilasje til 31.12.2019. Fôr basert på disse råvarene skal være brukt opp innen 30. juni 2020. Det pågår et omfattende forskningsarbeid, og både industrien og forskningsinstitusjoner har viktige roller i dette arbeidet.
Helse- og omsorgsdepartementet er ikke ansvarlig for godkjenningen av og bruken av fôr til fisk, men har et ansvar i forbindelse med eventuelle reststoffer fra fôret dersom dette finnes i fisken som spises. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor fulgt arbeidet med re-godkjenning av ethoxyquin som fôrtilsetningsstoff, og er kjent med risikovurderingen utført av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Norske posisjoner i møter i EU der denne saken behandles, klareres med Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i forkant av møtene. Mattilsynet er fagetat på området og møter i de aktuelle møtene i EU-kommisjonen.
Denne saken viser at matlovens hovedformål om å sikre helsemessig trygge næringsmidler blir ivaretatt gjennom de krav og ordninger som er etablert i Norge og EU for godkjenning av stoffer som inngår i matkjeden, eksempelvis fôrtilsetningsstoffer. Etter min vurdering er hensynet til mattrygghet ivaretatt på en tilstrekkelig måte ved den avveiningen som er gjort i forhold til andre hensyn som eksempelvis å unngå eksplosjonsfare og unngå harskning av fôret som ville ha gått ut over kvaliteten på de fettløselige vitaminene.
Jeg har tillit til de vurderinger Mattilsynet gjør basert på risikovurderingen fra EFSA i denne saken. Ved opprettelsen av Mattilsynet i 2004, ble det lagt vekt på at etaten skulle forvalte hele matproduksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Norge er her et foregangsland ved å ha en helhetlig forvaltning der folkehelsehensynet ivaretas gjennom hele kjeden.
Det er matloven som regulerer matområdet. Jeg finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på folkehelselovens bestemmelser.
Ut fra kunnskapen som foreligger, mener jeg at det ikke er farlig å spise norsk oppdrettslaks. Samtidig mener jeg at det er riktig å fase ut bruken av dette stoffet på bakgrunn av EFSAs risikovurdering. Jeg har tillit til Mattilsynets arbeid og vurderinger og ser ikke grunn til å igangsette noe utover dette.