Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1373 (2017-2018)
Innlevert: 18.04.2018
Sendt: 18.04.2018
Besvart: 25.04.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Kan statsråden si noe om hvilke vurderinger som er gjort og når de langtidsledige kan forvente en avklaring av saken?

Begrunnelse

Det er svært positivt at den registrerte arbeidsledigheten i Norge har gått ned det siste året. På tross av dette øker antallet arbeidsledige som har gått ledige i mer enn 104 uker i NAVs statistikker. Det er svært bekymringsfullt. Nå i mars er det 700 flere som har vært ledige i to år eller mer sammenlignet med samme måned i fjor. Det må settes inn kraftfulle tiltak rettet mot denne gruppen og personer som står i fare for å komme i den. Å gå arbeidsledig over lengre tid kan føre til at du ikke kommer tilbake til arbeidslivet.
Gruppen som nå har gått ledig lenge er mer sammensatt enn tidligere. Det er til forskjell fra tidligere flere med høyere utdannelse. Innen mange fag forvitres kompetansen man besitter ved lengre fravær fra arbeidslivet. Fagorganisasjonen NITO og andre har pekt på at mange av de som går ledige, med blant annet ingeniørbakgrunn, vil trenge å ta tilleggsstudier eller kurs som gir studiepoeng (som er en del av en grad) for å komme tilbake i arbeid. Stortinget ba derfor regjeringen spørsmålet om mulighet for å kombinere NAV stønad med å ta studiepoeng, i forbindelse med statsbudsjettet i 2018. Snart fire måneder senere har vi hverken hørt signaler om når regjeringen kommer tilbake med sine vurderinger eller hvilke konklusjoner den ligger an til å lande på.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Representanten har stilt spørsmålet i lys av at antallet personer som har gått ledig i mer enn 104 uker, har økt, til tross for at den registrerte arbeidsledigheten i Norge har gått ned det siste året. Representanten viser til at Stortinget i anmodningsvedtak nr. 319 i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, har bedt regjeringen utrede utvidet adgang til utdanning i kombinasjon med dagpenger, og etterlyser regjeringens oppfølging av vedtaket.
Stortingets anmodningsvedtak nr. 319 krever grundige vurderinger, der det er kryssende hensyn som må vektlegges. Det å skaffe seg faglig påfyll og dermed heve sin kompetanse gjennom studier eller opplæring i dagpengeperioden, kan fremstå som fornuftig tidsbruk for en dagpengemottaker. Samtidig er det slik at et studium krever arbeidsinnsats, noe som kan gå på bekostning av jobbsøkeraktivitet. Liberale studiemuligheter for dagpengemottakere vil kunne komme i konflikt med det grunnleggende kravet som gjelder for dagpengemottakere, nemlig å være reell arbeidssøker. Som reell arbeidssøker skal man være villig og i stand til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge. Aktiv jobbsøking skal være hovedforpliktelsen til en dagpengemottaker, og utgangspunktet i folketrygdloven er derfor at det ikke er adgang til å ta utdanning samtidig som man mottar dagpenger. De unntakene som er gjort, tillater opplæring/utdanning innenfor begrensningene som følger av kravet om å være reell arbeidssøker.
Eventuelle utvidelser av adgangen til å kombinere dagpenger og utdanning krever vurderinger av forholdet mellom det å være reell arbeidssøker og det å være student, og av om det er dagpengeordningen eller andre støtteordninger som skal finansiere utvidelser.
Regjeringen gjennomførte allerede våren 2016 flere regelverksendringer som gjorde det enklere å kombinere dagpenger og utdanning, bl.a. ved å tillate økt adgang til å følge undervisning på dagtid. I tillegg ble adgangen til å motta dagpenger under etablering av egen virksomhet liberalisert. Videre innførte regjeringen i 2016 et opplæringstiltak med inntil to års varighet for personer med svake formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter.
Regjeringen har videre i Revidert nasjonalbudsjett for 2017 styrket oppfølgingen av dagpengemottakere med kort tid igjen av dagpengeperioden. Hensikten er å sikre at de som har gått ledige over lengre tid, får et arbeidsrettet tilbud med sikte på økt overgang til arbeid. Satsingen er videreført i 2018. Samtidig ble langtidsledighetsgarantien avviklet ettersom måloppnåelsen hadde vært svak. Garantien innebar tilbud om arbeidsmarkedstiltak til dem som hadde vært arbeidssøkere i mer enn to år og minst seks måneder sammenhengende ledig i denne perioden. Den styrkede oppfølgingen av langtidsledige sikrer et bedre og mer målrettet tilbud tidligere i ledighetsforløpet enn langtidsledighetsgarantien.
Departementet arbeider med oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte så snart det lar seg gjøre.