Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1376 (2017-2018)
Innlevert: 18.04.2018
Sendt: 18.04.2018
Besvart: 30.04.2018 av finansminister Siv Jensen

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Mener finansministeren det er et problem at attraktive boliger i sentrumsnære områder i stor grad blir kjøpt opp av de som allerede eier en eller flere boliger, og at førstegangskjøpere med det stenges ute fra markedet, og vil finansministeren foreslå tiltak for å begrense veksten i sekundærboliger?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv melder 18. april at tilveksten i sekundærboliger i Oslo var nesten dobbelt så høy i 2017 som i 2016. Tallet er nå på 53 093, en økning på 1270 boliger. Samtidig viser tall fra Norges Eiendomsmeglerforbundet at førstegangsetablere har større utfordringer med å kjøpe bolig i Oslo, i 2017 var det 6161 førstegangskjøpere mot 7436 i 2014.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: I Norge har vi lang tradisjon for å eie egen bolig. Omtrent 8 av 10 nordmenn bor i en bolig de selv eier. For de fleste er boligkjøpet den største investeringen vi gjør, og boligen utgjør en betydelig del av formuen vår.
Frem til årsskiftet i fjor hadde vi en periode preget av sterk vekst i boligprisene. Mye av veksten kan forklares ved at rentene har falt til rekordlave nivåer, både nominelt og reelt. De leve rentene gjør det lettere å betjene lån og har bidratt til økt lånevilje blant norske husholdninger. Et etterslep i boligbyggingen har også bidratt til prisoppgangen.
Det er ikke regjeringens oppgave å bygge nye boliger. Men det er vår oppgave å peke på at dersom det bygges opp en ubalanse mellom tilbudet av boliger og etterspørselen av boliger, så vil det bidra til å presse boligprisene oppover. Mange analytikere har ment at særlig i Oslo, hvor boligprisveksten har vært stor, har tilveksten av nye boliger vært for lav.
Regjeringen har derfor gjennomført en rekke tiltak for at flere kan få mulighet til å eie sin egen bolig. Tiltakene vil bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre finanssystemet mer robust for boligprisfall.
Mens SV i regjering innførte nye byggekrav som gjorde det dyrere og tregere å bygge bolig, har regjeringen lempet byggekrav og byråkrati slik at nye boliger kan bygges enklere, billigere og raskere. Vi har forenklet og forbedret regelverk og plan- og byggeprosesser. Vi har lempet på tekniske krav til de minste leilighetene, den typiske boligen for førstegangskjøpere. Ifølge OBOS kan slike leiligheter nå bygges flere hundre tusen kroner rimeligere. Det er innført tiltak for å forenkle og forbedre regelverk og plan- og byggeprosesser med sikte på at det skal bli raskere og mindre kostnadskrevende å bygge boliger.
Regjeringen har også gjennomført tiltak på skattesiden. Vi har i flere steg økt formuesverdiene av sekundærboliger, fra 50 pst. av beregnet markedsverdi i 2013 til 90 pst. fra 2017. I tillegg reduseres verdien av gjeld tilordnet sekundærbolig med 10 pst. Samtidig er det innført en verdsettingsrabatt i formuesskatten for aksjer og driftsmidler. Dette bidrar til å gjøre det mindre lønnsomt å investere i sekundærboliger fremfor å investere i næringsvirksomhet.
Husholdningens gjeldsbelastning har steget i flere tiår. Gjeldsbetjeningsgraden, andelen av inntekt som betjener renter og normale avdrag, kommet opp på et høyt nivå. I 2015 innførte regjeringen en midlertidig boliglånsforskrift. Formålet med forskriften er å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. På bakgrunn av markert vekst i boligprisene i 2016 og økt fare for finansielle ubalanser, fastsatte regjeringen i desember 2016 en ny forskrift med enkelte nye krav. I forskriften stilles det blant annet et særskilt krav om at belåningsgraden for lån med pant i sekundærbolig i Oslo ikke skal overstige 60 pst. Bankenes fleksibilitet til å innvilge lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften, ble også begrenset noe i Oslo.
Vi ser nå gode resultater av tiltakene regjeringen har innført. Blant annet har den usunne, raske prisoppgangen i boligmarkedet stoppet opp. Det bygges flere boliger. Lavere boligprisvekst vil over tid bidra til å dempe gjeldsveksten, og dermed redusere sårbarheten i husholdningssektoren.
Gjeldende boliglånsforskrift er midlertidig og utløper 30. juni i år. Finanstilsynet ga i februar Finansdepartementet råd om å videreføre forskriftsregulering av bankenes utlånspraksis, men foreslår at det gjøres enkelte endringer i boliglånsforskriften. Finanstilsynets forslag til ny forskrift har nylig vært på høring. Norges Eiendomsmeglerforbund er blant høringsinstansene som har sendt inn høringssvar. Det vil vi ta med oss i arbeidet med evalueringen av forskriften.