Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1382 (2017-2018)
Innlevert: 18.04.2018
Sendt: 19.04.2018
Besvart: 23.04.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Det er flere barnehager som mener at det vil bli krevende å oppfylle bemanningsnormen som er foreslått i Prop. 67 L (2017-2018).
Mener kunnskaps- og integreringsministeren at den foreslåtte reguleringen er tilstrekkelig fleksibel?

Begrunnelse

Barnehageeiere som har satset på kompetanse i sine barnehager, er bekymret for at de må si opp barnehagelærere for å oppfylle den nye bemanningsnormen.Dette gjelder barnehager som har ansatt flere barnehagelærere enn den skjerpede pedagognormen tilsier. For å finansiere den høye pedagogtettheten, har disse barnehagene en relativt lav grunnbemanning i barnehagene. Barnehageeierne mener at det ikke vil bli mulig for å dem å opprettholde denne pedagogtettheten når bemanningsnormen blir innført.
Små enkeltstående barnehager hevder at det er vanskelig å oppfylle både de skjerpde kravene til pedagogisk bemanning og ny bemanningsnorm. Det økonomiske handlingsrommet for disse eierne er betydelig mindre enn for større eiere. I en undersøkelse gjennomført at PBL (Private barnehagers landsforbund) sier over 20 prosent av de minste barnehagene at det ikke vil være grunnlag for videre drift som følge av skjerpet pedagognorm og innføring av bemanningsnorm.
Private barnehager i kommuner som per i dag ikke oppfyller bemanningsnormen, mener også at det vil bli krevende å oppfylle bemanningsnormen. Dette fordi tilskuddet til private barnehager er basert på regnskapstall for kommunale barnehager to år tilbake i tid.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Formålet med bemanningsnormen som er foreslått i Prop. 67 L (2017-2018) er å sikre at barn i norske barnehager har nok trygge voksne rundt seg. Sammen med en innskjerpet pedagognorm og tiltak for kompetanseutvikling mener jeg dette bidrar til et løft av kvaliteten i barnehagene.
I arbeidet med proposisjonen har vi vurdert hensynet til mangfoldet i barnehagesektoren, samt barnehagenes muligheter til å innfri normen, og barnas behov for å få fastsatt en nasjonal minstenorm som bidrar til å sikre nok voksne.
Dersom Stortinget behandler Prop. 67 L (2017-2018) og denne trer i kraft 1. august vil det være kort tid fra Stortingets vedtak til bemanningsnormen er gyldig. I en overgangsperiode vil enkelte barnehager ha behov for dispensasjon til de får tilpasset seg nye krav.
I proposisjonen er det foreslått at kommunen kan gi dispensasjon fra bemanningsnormen for inntil ett år av gangen når "særlige hensyn" tilsier det. Vilkåret om at det må foreligge "særlige hensyn", innebærer at dispensasjonsadgangen kun skal brukes unntaksvis. Spørsmålet om det skal gis dispensasjon, vil bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering. I proposisjonen er det listet opp noen momenter som vil være relevante i denne vurderingen. Denne opplistingen er ikke ment å være uttømmende. Det er heller ikke gitt noen føringer for vektingen mellom de ulike momentene.
Det framgår av merknaden til forslaget til ny bestemmelse at kommunen blant annet må vurdere om personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i den perioden som det gis dispensasjon for. Dette vil blant annet bero på barnas alder og oppholdstid, og bemanningens samlede kompetanse.
Merknaden til forslaget til ny bestemmelse viser at kommunen skal legge vekt på bemanningens samlede kompetanse når kommunen vurderer om det skal gis dispensasjon. Det betyr at kommunen blant annet skal legge vekt på at barnehagen har høyere pedagogtetthet enn det som er nødvendig for å oppfylle pedagognormen.
Kommunen må vurdere pedagogtettheten i barnehagen opp mot barnas behov for flere voksne i den perioden som det gis dispensasjon for. Dersom barnehagen har mange småbarn og mange barn med lang oppholdstid, vil terskelen for å gi dispensasjon være høyere enn i tilfeller der barna er eldre og har kortere oppholdstid. Det vil også være lettere å akseptere at barnehagen ikke har tilstrekkelig grunnbemanning i en kortere periode enn i en lengre periode.
For private barnehager i kommuner som per i dag ikke oppfyller bemanningsnormen, kan innføringen av bemanningsnormen bli særlig krevende. Dette fordi tilskuddet til private barnehager er basert på regnskapstall for kommunale barnehager to år tilbake i tid. Hvis en privat barnehage ikke er finansiert til å oppfylle bemanningsnormen når den trer i kraft, er også dette noe som kan begrunne at det gis dispensasjon. Dette vil imidlertid bero på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering.
Dersom lovendringen trer i kraft 1. august 2018, vil barnehagene ha fått relativt kort tid til å omstille seg. Hvor lang tid barnehagene har fått til å omstille seg, vil også være et relevant moment i vurderingen av om det skal gis dispensasjon. Det betyr at terskelen for å gi dispensasjon gradvis vil øke med tiden.
I proposisjonen er det foreslått at det kan beregnes prosentvise stillinger for å oppfylle bemanningsnormen. Det vil sikre noe større fleksibilitet i regelverket for den samlede bemanningen i barnehagen enn en beregningsmåte der det må rundes oppover til nærmeste hele årsverk. Dette vil være særlig viktig for må og enkeltstående barnehager.