Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1414 (2017-2018)
Innlevert: 24.04.2018
Sendt: 25.04.2018
Besvart: 03.05.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Kan statsråden gjøre rede for hva et nasjonalparkvern i Østmarka vil innebære ut over det eksisterende vernet etter markaloven og naturmangfoldsloven, anser statsråden Oslo kommunes eiendom i Enebakk for å være «urørt natur», og vil et utvidet skogvern i Østmarka etter statsrådens mening kun være aktuelt som frivillig vern?

Begrunnelse

I Jeløyerklæringen av januar 2018 sies det at regjeringen vil vurdere «supplering av nasjonalparkplanen. Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka)».
I Østmarka finnes det allerede to områder som er vernet som naturreservat (høyeste form for vern - strengere enn nasjonalpark). Det er Østmarka naturreservat på knappe 18 kvadratkilometer og Ramstadslottet naturreservat på 2,23 kvadratkilometer.
Enebakk kommune, hvor det foreslåtte nasjonalparkområdet i Østmarka ligger (det er Oslo kommunes eiendom), har gått imot forslaget om nasjonalpark. Det området som ofte løftes fram når man ønsker nasjonalpark i Østmarka ligger innenfor markagrensa og er vernet gjennom bestemmelsene i denne.
Østmarka kan vanskelig beskrives som urørt natur. Det har i lange tider vært skogsdrift i de fleste deler av marka. Aktiviteten var såpass stor at det var egen skole her inne, Rausjø skole. Hogst har fortsatt etter dette.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Jeg er glad for at representanten Gjelsvik er opptatt av Østmarka; et bynært naturområde av stor betydning for svært mange i hovedstadsregionen. Østmarka brukes til friluftsliv både sommer og vinter, og det er både natur- og kulturhistoriske verdier knyttet til denne delen av Marka. Disse verdiene bør tas vare på for framtidige generasjoner. Jeg er derfor glad for at vi, som Gjelsvik påpeker, har både to naturreservater her, og at markaloven bl.a. bidrar til å sikre friluftsinteressene i Østmarka. En nasjonalpark vil imidlertid gi en sterkere og mer helhetlig beskyttelse av Østmarka enn hva som følger av markaloven. I Marka vil det som hovedregel kunne drives skogsdrift, og det vil kunne bygges skogsbilveier mv. Det vil også kunne bygges kraftledninger, offentlige veier og annen infrastruktur. Slike tiltak vil som en hovedregel ikke være tillatt i nasjonalparker. En nasjonalpark vil sikre Østmarka for Oslos befolkning i generasjoner framover. Nasjonalparkstatus er dessuten en viktig merkevare som vil få positive ringvirkninger for kommunene ved økte muligheter til å utvikle bl.a. naturbasert reiseliv.
Naturmangfoldloven stiller strenge naturfaglige krav til opprettelse av nasjonalparker. Foreløpig vet jeg ikke nok om hvorvidt verdiene i Østmarka tilfredsstiller disse kravene. Jeg har derfor bedt Miljødirektoratet om å sørge for at det blir utført naturfaglige registreringer slik at jeg kan vurdere om Østmarka tilfredsstiller kravene til å kunne bli nasjonalpark. I hvilken grad områdene bærer preg av urørthet vil også inngå i disse vurderingene.
Når jeg får kunnskap om de konkrete naturverdiene, skal det vurderes om det skal settes i gang en verneplanprosess etter naturmangfoldloven med sikte på å opprette en nasjonalpark i Østmarka. Foreløpig pågår det altså kun en kartleggingsprosess.
Jeg har heller ikke tatt stilling til konkret areal i Østmarka som skal vurderes som nasjonalpark. Et avgrensingsforslag vil først komme når en verneplanprosess starter. Miljødirektoratet er imidlertid bedt om ta utgangspunkt i de tidligere forslagene fra Østmarkas Venner for å kunne ha et utgangspunkt for registreringsarbeidet. Et konkret forslag til avgrensing vil være avhengig av resultatet av kartleggingen. Tilsvarende vil vernebestemmelsene og restriksjonsnivået være avhengig av hvilke verdier som skal ivaretas. Avgrensingsforslag vil sammen med forslag til vernebestemmelser, bli sendt på en bred høring. Endelig avgrensing og fastsettelse av vernebestemmelser skjer gjennom vedtak av Kongen i statsråd etter at det er foretatt en grundig vurdering og avveining av verneinteresser opp mot andre samfunnsinteresser.
Hvorvidt et senere verneforslag vil omfatte privat grunn er for tidlig å si noe om nå.