Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1420 (2017-2018)
Innlevert: 25.04.2018
Sendt: 25.04.2018
Besvart: 26.04.2018 av helseminister Bent Høie

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Hvilke kontrollmekanismer er iverksatt for å sikre at Fritt Behandlingsvalg ikke bidrar til todeling av helsevesenet og som sikrer at pasientene får likeverdige tilbud, uavhengig av økonomisk, sosial eller geografisk bakgrunn?

Begrunnelse

Svake sykehusbudsjetter over år, kombineres med et privatiseringseksperiment, kalt Fritt behandlingsvalg, som tapper våre felles sykehus for ressurser og personell. I Norsk Helsebarometer kommer det frem at nesten over halvparten av folk i Norge mener vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får.
I Norge skal du uavhengig av utdannelse og inntekt få et forsvarlig helsetilbud, men todelingen av helsevesenet gjør at flere ikke lenger stoler på at det offentlige har det beste tilbudet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Fritt behandlingsvalg er en bred reform som gir mer valgfrihet til pasientene, reduserte ventetider og stimulerer de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Vi gir pasientene rett til å velge behandling hos godkjente private for det offentliges regning. I tillegg har vi fjernet aktivitetstaket i offentlige sykehus, slik at sykehus med ledig kapasitet og økonomi kan behandle flere pasienter enn budsjettert.
Videre har regjeringen med sine fem statsbudsjetter lagt til rette for mer pasientbehandling og en aktivitetsvekst som er større enn den rødgrønne regjeringen klarte på åtte år. Veksten er også større enn hva den demografiske utviklingen tilsier.
Resultatet er at ventetidene går ned. Fra 2013 til 2017 gikk gjennomsnittlig ventetid ned med 17 dager. Reduserte ventetider og økt valgfrihet bidrar til å redusere behovet for private helseforsikringer og framveksten av et todelt helsevesen.
Fritt behandlingsvalg-ordningen er utformet på en måte som jeg mener ivaretar hensynet til prinsippet om at alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester i Norge.
Fritt behandlingsvalg-pasienter skal rettighetsvurderes i offentlige sykehus eller hos private med myndighet til å tildele pasient- og brukerrettigheter. Dette innebærer at de pasientene som benytter seg av ordningen alternativt måtte ha fått utredning eller behandling i den offentlige spesialisthelsetjenesten. De private leverandørene i fritt behandlingsvalg omfattes av de samme prinsippene og veilederne for prioritering som gjelder i spesialisthelsetjenesten for øvrig.
Ved vurdering av tjenester for innfasing i fritt behandlingsvalg skal Helsedirektoratet vurdere om det er vesentlig risiko for at innfasing i godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg klart vil svekke den øvrige spesialisthelsetjenestens evne til å oppfylle sine oppgaver, særlig knyttet til risiko for overgang av knappe nøkkelressurser til private virksomheter med godkjenning og risiko for overbehandling og indikasjonsglidning knyttet til den konkrete tjenesten. Tjenester fases gradvis inn i ordningen, og helsemyndighetene følger med på utviklingen. Fritt behandlingsvalg skal stimulere den offentlige helsetjenesten til å bli mer effektiv, og er ikke ment å undergrave de offentlige sykehusene.
Private aktører kan søke Helfo om godkjenning som fritt behandlingsvalg-leverandør. I forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten stilles tydelige vilkår til leverandørene. Det kreves bl.a. at det dokumenteres hvilken bemanning og kompetanse leverandøren planlegger med for å levere spesialisthelsetjenesten den har søkt om godkjenning for. Helfo følger opp godkjente virksomheter og fører kontroll med at vilkårene i forskriften er oppfylt.
En grunnleggende plikt for alle helsetjenesteytere er plikten til å yte forsvarlige helsetjenester. Kravet til faglig forsvarlighet gjelder også virksomheter som er godkjent som fritt behandlingsvalg-leverandører. Det er tilsynsmyndighetene som skal føre tilsyn med at virksomheter og helsepersonell utfører faglige forsvarlige tjenester.
Selv om private generelt trolig vil etablere seg der folk bor tettest og der det er enklest å rekruttere helsepersonell, er fritt behandlingsvalgleverandører tilgjengelige for alle pasienter i hele landet. Som for fritt behandlingsvalg av offentlige sykehus vil det variere hvor langt en pasient som velger å benytte en fritt behandlingsvalg-leverandør, må reise for å kunne benytte et slikt tilbud.
Uavhengig av fritt behandlingsvalg er det uansett slik at ikke alle kan ha samme reiseavstand til ethvert helsetilbud. Også i den offentlige helsetjenesten gjør behovet for spesialisering og rasjonell bruk av ressurser at ulike tjenester er lokalisert til forskjellige offentlige sykehus i en region. Pasienten blir henvist til det sykehuset innenfor helseregionen som kan gi den nødvendige behandlingen.
Det kan også være forskjeller mellom ulike pasienters mulighet til å nyttiggjøre seg sine pasientrettigheter. Jeg mener imidlertid dette ikke er et argument mot mer valgfrihet, men understreker betydningen av gode informasjons- og rådgivningstjenester overfor pasientene. Fastlegene spiller også en viktig rolle som rådgiver for pasientene. I 2017 ble det derfor gjennomført en informasjonskampanje for å øke pasienters og helsepersonells kjennskap til pasientrådgivere og nettsiden "Velg behandlingssted".
I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016 ble bevilget 10 mill. kroner til en følgeevaluering av fritt behandlingsvalg i regi av Forskningsrådet. I utlysningen av oppdraget heter det blant annet at evalueringen skal belyse

"hvordan pasientene benytter den økte valgfriheten, hvilke grupper av pasienter som nyttiggjør seg de utvidede valgmulighetene og hvilke forhold som påvirker bruken."