Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1424 (2017-2018)
Innlevert: 25.04.2018
Sendt: 25.04.2018
Besvart: 03.05.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Hvor lenge kan en person holdes siktet uten at det treffes påtalemessig avgjørelse?

Begrunnelse

Uten å ta stilling til skyldspørsmål, så har en person levd med en siktelse hengende over seg i snart 5 år. I løpet av denne tiden har vedkommende utholdt nesten 4 år i varetekt i Stavanger fengsel. Mannen er gift og har tre mindreårige barn.
Mannen er for mange år siden begjært utlevert til Rwanda, til et regime som anklages for å ha begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, både i Rwanda og DR Kongo. Det vises til den nylig utkomne bok «In PRAISE of BLOOD. The CRIMES of the RWANDAN PATRIOTIC FRONT», skrevet av den kanadiske journalisten Judi Rever. Det vises også til BBCs dokumentar «Rwanda’s Untold Story» publisert 01.10.2014.
Tidligere leder av Advokatforeningen, Erik Keiserud, uttalte til Aftenposten i november 2014: «I en rekke saker går det mange år mellom siktelsen og hovedforhandlingen. Det hele kan til slutt ende med en frifinnelse. For en riktig og rettferdig avgjørelse av saken utgjør den lange etterforskningstiden et alvorlig rettssikkerhetsproblem. For siktede og andre involverte vil den lange etterforskningstiden dessuten innebære en stor påkjenning.»
Videre påpekte Keiserud at «Ett tiltak kan være å gjøre som i Danmark, nemlig å innføre en rett for siktede til å bringe siktelsen inn for retten dersom det har gått mer enn halvannet år siden han eller hun ble siktet.»

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Utgangspunktet for vurderingen om saksfremdrift i straffesaker følger av straffeprosessloven § 249 første ledd hvor det fremgår at spørsmål om tiltale skal avgjøres så snart saken er tilstrekkelig forberedt til det. For personer som var under 18 år på handlingstiden skal tiltalespørsmålet avgjøres innen seks uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken. Ellers er det ikke lovfestet generelle frister for påtalevedtak, men riksadvokaten har for noen sakstyper fastsatt nærmere frister.
Forøvrig reguleres fremdriften i straffesaker av det krav som oppstilles i Grunnloven § 95 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 6 nr. 1 om retten til behandling innen rimelig tid. Det må foretas en konkret vurdering fra sak til sak om hva som er urimelig lang tid.
I straffeprosessutvalgets utredning NOU 2016: 24 - Ny straffeprosesslov – er det foreslått lovfesting av frist for påtalevedtak. Departementet vil vurdere forslaget i arbeidet med oppfølging av utredningen.
Påtalemyndigheten er i sin behandling av enkeltsaker uavhengig og kan ikke instrueres av politiske myndigheter. Riksadvokaten opplyser at den konkrete saken representanten henviser til, etter deres syn ikke er så godt egnet til å belyse den alminnelige saksfremdrift fordi vedkommende har vært fengslet primært på bakgrunn av en utleveringsbegjæring fra Rwanda som har vært til domstolsbehandling i tre instanser. I utleveringssaker er det påtalemyndigheten som avgjør om det skal fremmes begjæring om fengsling, og i mars 2017 fant påtalemyndigheten at det ikke lenger var grunnlag for fengsling, og vedkommende ble løslatt.