Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1455 (2017-2018)
Innlevert: 27.04.2018
Sendt: 27.04.2018
Besvart: 03.05.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hvordan vil statsråden gjøre kommunene i Akershus rustet til å møte befolkningsvekst og investeringsbehov, og er det aktuelt å definere flere av kommunene som presskommuner?

Begrunnelse

Mange kommuner i Akershus opplever stor befolkningsvekst, og det er behov for å gjøre store investeringer i sykehjem, omsorgsboliger, barnehager, skoler osv. Det er stort press på både sosial og teknisk infrastruktur. Det er kun et fåtall av kommunene i Akershus som er definert som presskommuner i henhold til Husbanken. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at kommunene kan levere gode tjenester i tida framover, særlig med tanke på at det blir dobbelt så mange eldre de neste 20 årene.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen har siden 2013 sikret kommunene gode og forutsigbare inntektsrammer. Gjennomsnittlig realvekst i kommunesektorens frie inntekter var 1,0 pst. per innbygger fra 2013 til 2017. Kommunesektoren har i årene 2015–2017 oppnådd netto driftsresultater som ligger godt over 2 pst., som er anbefalingen fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er rekordlavt og forventes å reduseres ytterligere i 2018. Forholdene ligger derfor godt til rette for videre utbygging av kommunale tjenester.
Regjeringen vil sørge for et inntektssystem som gir mulighet til gode, likeverdige tjenester over hele landet. Hovedprinsippet er at at kommunenes inntekter beregnes per innbygger. Befolkningsvekst i kommunen vil derfor isolert sett innebære økte inntekter. I tillegg gis det veksttilskudd til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. I 2018 får 12 av 22 kommuner i Akershus veksttilskudd.
I årene framover forventes det at veksten i petroleumsinntektene vil avta, samtidig som utgiftene knyttet til folketrygden og kommunale omsorgstjenester vil øke. Kommunene må derfor fortsatt prioritere, effektivisere og omstille virksomheten, slik at de får mest mulig ut av tilgjengelige ressurser. Bedre måter å organisere de kommunale tjenestene kan bidra til at det frigjøres midler til bedre velferdstjenester. Analyser fra Senter for økonomisk forskning, publisert i siste rapport fra TBU, viser at samlet effektivitet i gjennomsnitt økte med omlag 0,5 pst. per år i perioden 2008–2016 innen sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. En effektivisering på ½ pst. tilsvarer 1,2 mrd. kroner årlig i frigjorte midler, som kan brukes til å styrke tjenestene.
Husbanken er statens viktigste organ for å nå målene i boligpolitikken. I 2016 etablerte Husbanken et program for samarbeid med alle landets kommuner. Kommuneprogrammet Bolig for velferd er utformet slik at kommuner med tilnærmet like boligsosiale utfordringer, tilbys samme innsats – uansett geografi. Husbanken har gjennom programmet utviklet et indikatorverktøy for å identifisere kommunenes boligsosiale utfordringer for best mulig å kunne målrette innsatsen. I 2017 har Husbanken innført årlig tilbud til kommunene om å gjennomføre behovsmeldinger. Behovsmeldingene gir kommunene anledning til å melde behov for økonomiske boligsosiale virkemidler, og Husbanken får oversikt over kommunenes boligbehov og prioriteringer.
Bostøtten er det viktigste virkemiddelet i det boligsosiale sikkerhetsnettet. Ordningen er rettighetsbasert og skal sikre husstander med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Både boligeiere og leiere kan motta bostøtte dersom de oppfyller vilkårene. Bostøtten beregnes ut fra søkers inntekt og boutgifter. Det skilles mellom fire kommunegrupper med hensyn til hvor høye boutgifter som godtas, siden bolig- og leiepriser er høyere i enkelte deler av landet enn i andre. Dagens gruppeinndeling ble innført i 2009. Husbanken er i tildelingsbrevet for 2018 bedt om å utrede og foreslå en hensiktsmessig geografisk soneinndeling av boutgiftstakene i bostøtteordningen. Ny inndeling skal ta hensyn til den nye kommuneinndelingen som trer i kraft 1.1.2020. Det vil være naturlig å vurdere ny soneinndeling også for Husbankens øvrige virkemidler.