Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1488 (2017-2018)
Innlevert: 03.05.2018
Sendt: 04.05.2018
Besvart: 22.05.2018 av helseminister Bent Høie

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Hva vil statsråden nå foreta seg for å sikre at ambulanseflytjenesten og beredskapen i nord?

Begrunnelse

Viser til spørsmål stilt av Kjersti Toppe 23.03.2018 og svar fra ministeren angående luftambulansen.
Vi står nå oppe i en svært krevende situasjon, og den er forverret siden påske. Lufttransport uttaler i dag i Nordlys at det vil være naivt å tro at de klarer å levere luftambulansetjenesten frem til neste år.
Tromsø-selskapet skal levere ambulanseflytjenesten frem til sommeren 2019, men sier nå at det vil være umulig å klare. 12 piloter har sagt opp, og andre søker seg bort fra selskapet.
I dag kom det ny oppdatering fra selskapet. Flere fly er ute av drift frem til neste uke. Verst er det i Finnmark.

•Ett av dagvaktflyene i Alta mangler mannskap. Utmeldt til 8. mai.
•Nattevaktflyet i Kirkenes er utmeldt til 8. mai. Dagfly ok.
•Nattfly ok, men ett av dagflyene er utmeldt på grunn av mannskapsmangel i tidsrommet 08.00-19.00 til og med 8. mai.
•Kirkenes-flyet er ikke i døgndrift. Utmeldt 19.30-07.30 fra og med 8. mai.
•Flyet i Brønnøysund er utmeldt for nattflyging til og med 8. mai.

De 12 pilotene som har sagt opp er erstattet, men det tar tid før de er ferdig opplært. Dersom flere sier opp vil de ikke bli erstattet. Stemningen i selskapet er dårlig.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ambulanseflyene er en viktig del av helseberedskapen i Norge. Spesielt i Nord-Norge er denne tjenesten avgjørende for at folk skal føle seg trygge på å få nødvendige helsetjenester. Jeg ser derfor svært alvorlig på den situasjonen som har oppstått. Tirsdag 15. mai ga jeg som kjent også en grundig redegjørelse om situasjonen til Stortinget.
Helseforetaket Luftambulansetjenesten HF har det overordnede ansvaret for all luftambulanse i Norge. Foretaket eies av de fire regionale helseforetakene. Den situasjonen som nå har oppstått, er særskilt fulgt opp av Helse Nord RHF på vegne av disse. Det er også denne regionen som har fått de største beredskapsmessige utfordringene. Som eier av de regionale helseforetakene og øverste ansvarlig har jeg hatt tett dialog med Helse Nord RHF, og gjennom dem også Luftambulansetjenesten HF. Jeg har vært i Bodø og Tromsø og blitt orientert om hvordan de som er ansvarlige for å utføre tjenestene, planlegger å håndtere beredskapen fremover.
Helse- og omsorgsdepartementet ba mandag 7. mai Helsedirektoratet om å kontakte Forsvaret for å få helikopterbistand. Helsedirektoratet anmodet da Forsvarets Operative Hovedkvarter om dette på ordinær måte, og i tråd med etablert avtale. Forsvaret satte etter dette inn to bemannede helikoptre i Finnmark senere samme uke.
Det er også etablert et rapporteringsregime der det daglig sendes rapporter om beredskapssituasjonen ved flybasene i helseregionene, blant annet til departementet, Helsedirektoratet og Fylkesmennene. Helse Nord RHF har, slik jeg har bedt om, utarbeidet en plan med tiltak både på kort og lang sikt. Den inneholder flere kompenserende tiltak som kan iverksettes ved bortfall av ambulansefly. Planen må nødvendigvis videreutvikles og oppdateres etter hvert som situasjonen utvikler seg, ikke minst hvis det skjer endringer i Lufttransport sin evne til å levere tjenester. Hovedelementene i planen er:
•I tillegg til de to nevnte helikoptrene fra Forsvaret er det leid inn ett ekstra fly fra Babcock. Babcock vil også kunne tilby et jetfly til oppdrag i Norge fra uke 21, hvis det blir behov.

•Det er også satt i verk tiltak for å styrke bemanningen på AMK-sentralen og flykoordineringssentralen i Tromsø, og tiltak for å styrke den akuttmedisinske beredskapen lokalt.

•Det er mobilisert ressurser som styrker den øvrige ambulansetjenesten, og det er anmodet om at alternative ambulanseressurser benyttes når det er forsvarlig og mulig.

•Det blir løpende vurdert hvordan man disponerer de totale luftambulanseressursene som er til rådighet. Dette er i tråd med praksis som er etablert når det i perioder er svekket beredskap i deler av den akuttmedisinske kjeden, for eksempel når dårlig vær gjør det vanskelig å fly.

•Lufttransport har igangsatt tiltak for å bedre tilgangen på piloter i tiden fremover. 10–12 nye piloter vil være klar for tjeneste i juni/juli.

•Fra 1. juni i år iverksettes ny kontrakt for ambulansehelikopter. Det gir mulighet for å sette inn ytterligere to reservehelikoptre i drift, utover den ordinære beredskapen.

•Luftambulansetjenesten har i sin mer langsiktige plan sett på mulighetene for innleie av flere fly fra eksterne leverandører, herunder har de også pekt på muligheten for at Babcock kan overta ansvaret for enkelte baser før 1. juli 2019. Dette hvis Lufttransport ikke evner å levere tilstrekkelige tjenester ut deres avtaleperiode. Jeg vil avslutningsvis nevne at det nå synes å være kontakt mellom Norsk flygerforbund og ny operatør for å finne en løsning knyttet til mulig overgang av flygere fra dagens operatør. Det er helt avgjørende at alle aktører gjør sitt for å trygge tjenesten framover. Jeg opplever at ny operatør nå er tydelig på at de ønsker å overta alle pilotene med deres kompetanse. Det er et godt utgangspunkt.