Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1510 (2017-2018)
Innlevert: 04.05.2018
Sendt: 07.05.2018
Besvart: 16.05.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvilke virkemidler vurderer regjeringen å ta i bruk for å hindre at biodrivstoffsatsingen baseres på klima- og regnskogsødeleggende palmeolje og når kommer regjeringen tilbake til Stortinget med forslag?

Begrunnelse

Fredag 4. mai presenterte Miljødirektoratet tall som viser at 46 % av biodrivstoffet som ble solgt i Norge i 2017 var basert på palmeolje. Palmeolje er spesielt omstridt fordi plantasjene truer med å utrydde regnskog og andre naturområder, og dermed skaper mer klimautslipp.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Jeg er svært opptatt av at biodrivstoffet som omsettes i Norge er så bærekraftig som mulig og at det bidrar til å redusere klimagassutslipp både nasjonalt og globalt. Biodrivstoff er en del av løsningen for å redusere utslippene fra transportsektoren. I 2017 var 98 prosent av biodrivstoffet som ble omsatt klassifisert som bærekraftig. Selv om biodrivstoffet fra den enkelte produsent er bærekraftig, så kan biodrivstoff være forbundet med risiko for indirekte arealbruksendringer. Dette gjelder blant annet for biodrivstoff som er produsert av palmeolje. Slike effekter oppstår dersom produksjon av biodrivstoff fører til at matproduksjon flyttes til nye arealer som ryddes eller hogges.
Norske myndigheter arbeider på flere ulike måter for å fremme bruk av bærekraftig biodrivstoff med god klimaeffekt og mindre risiko for arealbruksendringer. Saken om palmeolje viser at vi må styrke virkemiddelbruken for å fremskynde overgangen fra konvensjonelt til avansert biodrivstoff.
Det norske regelverket inneholder to ulike mekanismer som fremmer avansert biodrivstoff produsert fra avfall og rester. Avansert biodrivstoff dobbelttelles ved oppfyllelse av omsetningskravet. Dette betyr at 1 liter avansert biodrivstoff telles som 2 liter for drivstoffomsetternes oppfyllelse av omsetningskravet. Dette gir omsetterne et sterkt insentiv til å tilby avansert biodrivstoff heller enn biodrivstoff produsert fra matvekster. Videre er det innført et delkrav som sikrer at en viss andel av biodrivstoffet som omsettes innenfor omsetningskravet er avansert biodrivstoff. Opptrappingsplanen for omsettingskravet for biodrivstoff til veitransport frem til 2020 er tatt inn i produktforskriften. I 2019 økes omsetningskravet til 12 pst., med et delkrav for avansert biodrivstoff på 4,5 pst, og i 2020 økes omsetningskravet til 20 pst. med et delkrav om 8 pst. avansert biodrivstoff (etter dobbeltelling). Det vi nå vet om omsetningen i 2017 tilsier at det vil være nødvendig å øke delkravet for avansert biodrivstoff ytterligere i årene fremover. Dette er nå til vurdering i Klima- og miljødepartementet. Et sentralt moment vil være hvor mye avansert biodrivstoff som er tilgjengelig og til hvilken pris. Jeg vil holde Stortinget orientert om status i arbeidet på egnet måte.
Det kan også være aktuelt å fremme avansert biodrivstoff gjennom avgiftssystemet. Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere avgiftsinnretningen på biodrivstoff i anmodningsvedtak 751 av 2. juni 2017 som er omtalt nedenfor, og i anmodningsvedtak 1104. av 21. juni 2017. Jeg mener den nye kunnskapen vi har om omsetningstallene for biodrivstoff gir grunn til å vurdere om avgiftssystemet kan innrettes mer målrettet for å fremme avansert biodrivstoff. Finansministeren har hovedansvar for vedtak 1104, men jeg er i dialog med finansministeren om oppfølgingen.
Jeg ser også nærmere på de muligheter som ligger i regelverket for å forbedre og målrette informasjonen om ulike typer biodrivstoff, slik at forbrukerne kan ta mest mulig informerte valg. Vi ser mange eksempler på at forbrukermakt fører til endring. En forutsetning for at forbrukerne skal kunne velge miljøvennlig er at det foreligger tilgjengelig informasjon om produktene de kjøper. Norske forbrukere har rett til informasjon etter miljøinformasjonslovens bestemmelser om miljøinformasjon fra virksomhet, jf. § 16. Denne opplysningsplikten gjelder imidlertid bare etter anmodning fra forbrukeren. Et av de forholdene jeg nå vil se nærmere på er muligheten til å gi norske forbrukere enklere tilgang på informasjon om klimaeffekten av drivstoffet de blir tilbudt.
Jeg har også dialog med bransjen om mulighetene for å redusere bruken av palmeolje i biodrivstoff. Jeg har hatt møter med Drivkraft Norge der jeg blant annet har tatt opp spørsmålet om palmeoljebasert biodrivstoff, og jeg har vært i møte med bransjeorganisasjonen Biodrivstoff 2030.
Jeg støtter intensjonen bak Stortingets fire anmodningsvedtak av 2. juni 2017 om å sikre god klimaeffekt av bruken av biodrivstoff i Norge og å hindre utslippene forbundet med indirekte arealbruksendringer som følge av produksjon av biodrivstoff. Anmodningsvedtakene skisserer spesifikke virkemidler som må vurderes konkret både i forhold til ønsket klimaeffekt og i lys av våre handelsrettslige forpliktelser etter EØS-avtalen, WTO- avtalene og andre frihandelsavtaler. Våre handelsrettslige forpliktelser setter generelle rammer for myndighetenes adgang til å begrense handelen gjennom lov, forskrift eller på annen måte. Når det gjelder anmodningsvedtaket om forbud mot palmeolje i offentlig kjøp, har Klima- og miljødepartementet lyst ut et eksternt oppdrag for å få utredet det nasjonale handlingsrommet for dette, som varslet av daværende klima- og miljøminister Helgesen i stortingsdebatten om saken. Dette er omfattende og kompliserte spørsmål som krever grundige vurderinger og derfor tar tid. Klima- og miljødepartementet jobber imidlertid aktivt videre med oppfølgingen av alle de fire anmodningsvedtakene, og jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Videreutvikling av EUs politikk på dette området blir også svært viktig for Norge. Norske myndigheter arbeider aktivt for å påvirke EU-regelverket for å sikre at bærekraftskriteriene for biodrivstoff videreutvikles. I forbindelse med høringen av revidert fornybardirektiv spilte Norge inn at estimatene for indirekte arealbruksendringer burde telle med ved vurdering av oppfyllelse av EUs bærekraftkriterier. Det pågår nå forhandlinger mellom Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet om utformingen av revidert fornybardirektiv. Jeg har tatt opp problemstillingen med palmeolje i biodrivstoff med flere ulike EU-land.
Jeg viser også til at Norge gjennom klima- og skoginitiativet samarbeider med andre lands myndigheter og med selskaper og organisasjoner for å oppnå en landbruksproduksjon som ikke fører til avskoging. Dette gir resultater.