Begrunnelse

I barnevernet snakkes det mye om å ha kompetanse om minoriteter, men det snakkes det i stor grad utelukkende om etniske og kulturelle minoriteter. Seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter blir ofte glemt. Kompetansekartleggingen i barnevernet med en gjennomgang av relevante utdanninger gjort av NIFU i 2017 på vegne av Bufdir bekrefter dette. Ved gjennomgang av læringsmål i barnevernsutdanningene i Norge beskrives det at alle utdanningene gir uttrykk for en relativt stor oppmerksomhet rundt mangfoldet i befolkningen, men ikke eksplisitt når det gjelder kompetanse om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, en kompetanse Bufdir mener man må° inneha f.eks. for a° vurdere barn og familier ut fra deres kontekst – og for å kunne gi god hjelp til barn og ungdom med vansker knyttet til disse temaene. Over 60 % av de ansatte i barneverntjenesten svarte i kompetansekartleggingen at de i liten eller bare i noen grad har kompetanse på å identifisere barn og ungdom med vansker i forhold til kropp, kjønn og seksualitet og å møte disse unge menneskene på en sensitiv måte.
Forskning indikerer at ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet er overrepresentert i barnevernet (Hegna, 2007). Samtidig er vår erfaring at det er lite bevissthet om dette i barnevernet, og at gode intensjoner sjeldent er nok for å ivareta disse ungdommene. Vi trenger verktøy for inkluderende praksis, samt særskilt kunnskap for å kunne ivareta lbht. barn, ungdom og familier på en god måte.
Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det fordrer at barn og unge som bryter med normene for kjønn og seksualitet, blir møtt av barnevernsarbeidere med kompetanse om utfordringer mange kan oppleve fra omgivelsene knyttet til det å bryte normer.
Det er lettere å anerkjenne og bekrefte det vi forstår enn det vi ikke forstår. Mange unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet opplever at omgivelsene ofte forstyrres av deres normbrudd (Hegna, 2007, Van der Ros, 2013). I arbeidet vårt hører vi ofte historier om ungdommer som forteller om manglende forståelse, og krenkelser som latterliggjøring, nedsettende kommentarer og usynliggjøring fra omgivelsene. Det barnevernet må være særlig bevisst på er når de negative sanksjonene kommer fra omsorgspersonene. Som barnevernspedagoger vet vi at dette er dårlige forutsetninger for en trygg og positiv identitetsutvikling.
Det gjennomføres for tiden en kompetansesatsing i den kommunale barneverntjenesten som skal sørge for at alle barn, unge og familier skal møte ansatte med høy faglig kompetanse og tjenester av god kvalitet, og Regjeringen har satt i gang arbeidet med å utvikle nye nasjonale retningslinjer for alle de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene. Men kompetanse om seksuelle minoriteter mangler i dette arbeidet.