Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1564 (2017-2018)
Innlevert: 11.05.2018
Sendt: 11.05.2018
Besvart: 22.05.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): På hvilken måte skal regjeringen sørge for at barnevernspedagoger får den nødvendige kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold for å kunne møte skeive barn, ungdom og familier i kontakt med barneverntjenesten på en god måte?

Begrunnelse

I barnevernet snakkes det mye om å ha kompetanse om minoriteter, men det snakkes det i stor grad utelukkende om etniske og kulturelle minoriteter. Seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter blir ofte glemt. Kompetansekartleggingen i barnevernet med en gjennomgang av relevante utdanninger gjort av NIFU i 2017 på vegne av Bufdir bekrefter dette. Ved gjennomgang av læringsmål i barnevernsutdanningene i Norge beskrives det at alle utdanningene gir uttrykk for en relativt stor oppmerksomhet rundt mangfoldet i befolkningen, men ikke eksplisitt når det gjelder kompetanse om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, en kompetanse Bufdir mener man må° inneha f.eks. for a° vurdere barn og familier ut fra deres kontekst – og for å kunne gi god hjelp til barn og ungdom med vansker knyttet til disse temaene. Over 60 % av de ansatte i barneverntjenesten svarte i kompetansekartleggingen at de i liten eller bare i noen grad har kompetanse på å identifisere barn og ungdom med vansker i forhold til kropp, kjønn og seksualitet og å møte disse unge menneskene på en sensitiv måte.
Forskning indikerer at ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet er overrepresentert i barnevernet (Hegna, 2007). Samtidig er vår erfaring at det er lite bevissthet om dette i barnevernet, og at gode intensjoner sjeldent er nok for å ivareta disse ungdommene. Vi trenger verktøy for inkluderende praksis, samt særskilt kunnskap for å kunne ivareta lbht. barn, ungdom og familier på en god måte.
Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det fordrer at barn og unge som bryter med normene for kjønn og seksualitet, blir møtt av barnevernsarbeidere med kompetanse om utfordringer mange kan oppleve fra omgivelsene knyttet til det å bryte normer.
Det er lettere å anerkjenne og bekrefte det vi forstår enn det vi ikke forstår. Mange unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet opplever at omgivelsene ofte forstyrres av deres normbrudd (Hegna, 2007, Van der Ros, 2013). I arbeidet vårt hører vi ofte historier om ungdommer som forteller om manglende forståelse, og krenkelser som latterliggjøring, nedsettende kommentarer og usynliggjøring fra omgivelsene. Det barnevernet må være særlig bevisst på er når de negative sanksjonene kommer fra omsorgspersonene. Som barnevernspedagoger vet vi at dette er dårlige forutsetninger for en trygg og positiv identitetsutvikling.
Det gjennomføres for tiden en kompetansesatsing i den kommunale barneverntjenesten som skal sørge for at alle barn, unge og familier skal møte ansatte med høy faglig kompetanse og tjenester av god kvalitet, og Regjeringen har satt i gang arbeidet med å utvikle nye nasjonale retningslinjer for alle de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene. Men kompetanse om seksuelle minoriteter mangler i dette arbeidet.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: I 2016 lanserte regjeringen Trygghet, mangfold, åpenhet – Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017-2020). Handlingsplanen har som mål å sikre rettighetene til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner (LHBTI -personer), og motvirke diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. Tiltakene i handlingsplanen kretser rundt tre innsatsområder; trygge nærmiljø og offentlige rom, likeverdige offentlige tjenester og særlig sårbare grupper. Skjæringspunktet mellom LHBTI-tematikk og barnevernsfeltet berører samtlige av disse områdene.
Ett av tiltakene i handlingsplanen er å evaluere Rosa kompetanse barnevern. Dette er et kompetansehevingsprogram utviklet av Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) i samarbeid med Bufdir. Programmet har skreddersydd undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til ansatte i barnevernet, og ved barnevernspedagogutdanninger. Bufdir samarbeider nå med FRI om å utarbeide en nettressurs for barnevernsansatte, med konkrete råd og eksempler på hvordan LHBTI-personer kan bli møtt i barnevernstjenesten på en likeverdig måte.
Handlingsplanen inkluderer også kompetansehevingstiltak rettet mot ansatte på omsorgssentre og asylmottak for enslige mindreårige. Det har blitt utviklet et eget kompetansehevingsprogram knyttet til utfordringer som møter personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Programmet ble igangsatt i 2017 og gjennomføres av Skeiv Verden.
Som representanten viser til, er det sentralt å ha kunnskap om hvordan barnevernstjenesten kan ivareta LHBTI-barn og -foreldre på en god måte. Denne tematikken er det dessverre lite forskning om. Som en oppfølging av flere tiltak i handlingsplanen, har Bufdir nylig lyst ut forskningsoppdraget Barnevern i et LHBTI-perspektiv. Hovedmålet i prosjektet er å kartlegge hvordan LHBTI-barn og barn som utfordrer kjønnsnormer ivaretas i barnevernstjenesten og forslå tiltak som kan bidra til å sikre en likeverdig barneverntjeneste for LHBTI-personer.
Prosjektet er planlagt gjennomført i løpet av 2018 til 2020 og kommer til å frembringe ny og viktig kunnskap om møtet mellom barnevernstjenesten og LHBTI-barn og barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Det vil også gi informasjon om møtet mellom fosterhjemstjenesten og likekjønnede par/LHBTI-personer som er fosterforeldre eller ønsker å bli det. I tillegg ventes forskningsprosjektet å presentere status på kunnskap og kompetanse blant barnevernsansatte om LHBTI-tematikk og status på hvordan seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika tematiseres i grunnutdanningene som leder til arbeid i barnevernet.
Jeg vil også vise til at behovet for kunnskap om LHBTI-tematikk er inkludert i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). I planen understrekes det at oppdatert og kultursensitiv kompetanse om LHBTI -tematikk er nødvendig for å yte likeverdige barnevernstjenester til alle, uavhengig av sosial eller kulturell bakgrunn. Denne kunnskapen vurderes som avgjørende for at ansatte i barnevernstjenesten skal kunne møte LHBTI-barn som har innvandrerbakgrunn, og deres foresatte, på en måte som vekker tillit. Planen løfter også frem nødvendigheten av at barnevernstjenesten har nødvendig kunnskap om de spesielle utfordringene som LHBTI -barn med innvandrerbakgrunn kan møte på i krisesituasjoner, for eksempel ved flukt fra tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Videre har regjeringen, som representanten viser til, satt i gang en kompetansesatsing i det kommunale barnevernet. En sentral del av dette arbeidet er å forbedre grunnutdanningene. Høsten 2017 ble det fastsatt en felles, overordnet rammeplan, med krav om at kandidater i helse- og sosialfagene skal ha kunnskap som gjør dem egnet til å gi likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det er også satt ned programgrupper som utvikler nye retningslinjer med læringsutbyttebeskrivelser for hver av de helse- og sosialfaglige utdanningene, herunder barnevernspedagoger og sosionomer som er de største utdanningsgruppene i det kommunale barnevernet. I forslaget til retningslinjer for sosionomutdanningen er en av læringsutbyttebeskrivelsene at kandidaten kan reflektere kritisk over hvordan diskriminering kan samspille med kjønn, etnisitet, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og alder, og bidra til ikke-diskriminerende praksis. Retningslinjene er nå på høring. Blant høringsinstansene er en rekke sentrale interesseorganisasjoner inkludert, blant annet Skeiv Ungdom og HBRSU - Landsforeningen for transkjønnete. Jeg forventer at høringen vil bidra til gode innspill til forslagene om nye retningslinjer for utdanningene.