Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1645 (2017-2018)
Innlevert: 23.05.2018
Sendt: 24.05.2018
Besvart: 31.05.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Fram til nå har det vært stor enighet blant partiene i Norge om at karbonfangst og lagring er et avgjørende virkemiddel for å bekjempe klimaendringene.
Sitter regjeringen på noen oppdaterte utslippsscenarier som viser hvordan klimaendringene kan bekjempes uten bruk av karbon- fangst og lagring og til omlag samme kostnad?

Begrunnelse

I revidert nasjonalbudsjett skriver regjeringen:

"Beslutning om å bidra til å finansiere investering og drift av et fullskala prosjekt for fangst og lagring av CO2 må vurderes opp mot andre klimatiltak. Vi må velge effektive tiltak som gir størst mulig klimaeffekt."

Dette kan vanskelig kan leses som noe annet enn at kortsiktig kostnadseffektivitet skal ligge som kriterium for en av Norges store satsinger i klimapolitikken. Det er en helt urimelig forutsetning. Selv om karbonfangst og –lagring kan ha høyere tiltakskostnad enn andre klimatiltak på kort sikt, kommer man neppe utenom å bruke teknologi som bidrar til negative utslipp for å nå målene om å begrense den globale temperaturøkningen til maks to grader celsius, aller helst 1,5 grader celsius. Derfor er det underlig at regjeringen framfører argumenter om at satsingen på fullskala karbonfangst og –lagring vil «kreve store ressurser og nytteverdien er usikker». Dersom regjeringen ikke lenger har tro på at karbonfangst og –lagring er en viktig del av klimaløsningen, så må den snarest legge fram oppdaterte utslippsscenarier som viser hvordan klimaendringene kan bekjempes uten denne typen teknologi.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Regjeringen vil bidra til en kostnadseffektiv teknologi for fangst transport og lagring av CO2 og har ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Bakgrunnen for denne ambisjonen er blant annet at FNs internasjonale klimapanel har identifisert CO2-håndtering som ett av mange tiltak som er nødvendig for å nå togradersmålet. I sin femte hovedrapport viser klimapanelet at de totale kostnadene ved å nå togradersmålet vil kunne bli mer enn dobbelt så høye uten fangst og lagring av CO2. Teknologiutvikling er heftet med stor usikkerhet i en situasjon hvor det foreligger en markedssvikt. Ekstern kvalitetssikrer, Atkins og Oslo Economics, har vist til at det i dag er få anlegg under planlegging, fordi aktørene som slipper ut CO2 ikke betaler høy nok pris for sine utslipp og dermed ikke har insentiver til å investere i utslippsreduserende teknologi. Et demonstrasjonsanlegg kan gi læring som reduserer teknologikostnadene noe. Det vil også kunne demonstrere at teknologien er moden for kommersiell bruk. Dette vil kunne øke hastigheten på utviklingen av nye CO2-håndteringsprosjekter ved at den økonomiske barrieren for å satse på CO2-håndtering reduseres. Det er imidlertid fremdeles ikke gitt at aktører i Europa og resten av verden vil prioritere CO2-håndtering i sitt arbeid med å redusere utslipp. I et slikt scenario kan demonstrasjonsverdien, og dermed klimaeffekten, av den norske satsningen bli lav. Det er til enhver tid nødvendig å velge effektive tiltak som gir størst mulig klimaeffekt. Ettersom fremtidig utvikling er preget av stor usikkerhet, må beslutningen om å finansiere investering og drift av et fullskala prosjekt for fangst og lagring av CO2 i Norge vurderes opp mot andre klimatiltak. Regjeringen vil gjennomføre forprosjektering av et demonstrasjonsanlegg for fangst, transport og lagring av CO2 i Norge. Forprosjekteringen er et nødvendig skritt før en ev. investeringsbeslutning om prosjektet. Regjeringen fremmer i Prop. 85 S (2017-2018) forslag om bevilgninger i 2018 for å gjennomføre forprosjektering av transport- og lager, og inntil to fangstanlegg. Etter forprosjekteringen så vil man blant annet ha mer robuste kostnadsanslag. Når forprosjektering er fullført og ekstern kvalitetssikring (KS2, del 2) er gjennomført, vil regjeringen vurdere om et demonstrasjonsprosjekt bør realiseres. Regjeringens vurdering vil legges frem for Stortinget.