Svar
Linda Hofstad Helleland: I likhet med representanten er jeg opptatt av at barn, unge og familier som trenger det, får god hjelp fra barnevernet. Det har vært en positiv utvikling i barnevernet de siste årene. Samtidig er det fortsatt behov for å utvikle tjenesten slik at risiko for feil minsker. Landsomfattende tilsyn, tilsynsrapporter i enkeltsaker, forskning og utredninger viser at feil blir begått. Vi må lære av feil for å hindre at feilene gjentar seg.
Arbeid for å forebygge og avdekke svikt
Departementet ga i 2016 Statens helsetilsyn i oppdrag å gjennomgå et større utvalg akuttsaker og saker om omsorgsovertakelse. Gjennomgangen omfatter saksbehandlingen i den kommunale barneverntjenesten og i fylkesnemnda, herunder barneverntjenestens bruk av sakkyndige. Helsetilsynet skal levere sin rapport innen utgangen av 2018. Den vil gi oss verdifull kunnskap om forhold man må være oppmerksom på og som vi kan bruke for å videreutvikle barnevernet.
Tilsyn og kontroll er vesentlig for å forebygge og avdekke svikt i tjenestene:
Kommunene har ansvar for internkontroll
Det er kommunens øverste politiske og administrative ledelse som har det overordnede ansvaret for at kommunen oppfyller sine lovpålagte oppgaver etter barnevernloven og at tjenestene er forsvarlige. Kommunen har plikt til å ha en internkontroll for å sikre at de utfører sine lovpålagte oppgaver på barnevernområdet. God internkontroll er viktig for å forebygge svikt, og hjelper kommunene med å lære av de feil som skjer.
Statens helsetilsyn og fylkesmannens ansvar og virkemidler
Hovedformålet med tilsyn å avdekke svikt og bidra til nødvendige endringer slik at innbyggerne får forsvarlige tjenester. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for fylkesmennenes tilsyn med barnevernet. Helsetilsynet er et faglig uavhengig organ som selv velger tilsynstema ut fra en vurdering av hvor risikoen for svikt er størst. Helsetilsynet har utviklet prosedyrer for behandling og gjennomføring av tilsyn. Disse benyttes av fylkesmannen ved behandling og oppfølgning av konkrete tilsynssaker.
Fylkesmannen har plikt til å føre tilsyn med at det statlige og kommunale barnevernet oppfyller sine lovpålagte oppgaver. Tilsynet er et viktig virkemiddel for å bidra til forsvarlig virksomhet, samt å avdekke og forebygge svikt. Tilsyn bidrar også til å ivareta viktige rettssikkerhetshensyn for barn og familier i barnevernet. Fylkesmannen fører også tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn. Dersom fylkesmannen avdekker svikt, blir saken avsluttet først når fylkesmannen har konkludert med at avviket er lukket.
Fylkesmannen har videre et lovpålagt ansvar for å gi kommunene råd og veiledning på barnevernområdet.
Godkjenning og kvalitetssikring av barnevernsinstitusjonene
Alle barn og unge i barneverninstitusjon skal få forsvarlig omsorg og behandling. Det stilles krav til kvalitet i barneverninstitusjoner. Kravene bidrar til at barnas rettssikkerhet blir ivaretatt. Det er blant annet stilt krav til at barnevernets institusjoner skal ha forsvarlig bemanning og kompetanse og en definert målgruppe. Det siste henger sammen med kravet om at alle institusjoner skal ha formulert en målsetting for sin faglige virksomhet.
Private barneverninstitusjoner skal godkjennes av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Institusjonen kan bare godkjennes dersom den drives i samsvar med regelverket, og ellers drives på en forsvarlig måte. Bufetat fører kontroll med at vilkårene for godkjenning er til stede, og kan fastsette frist for retting av mangler og treffe vedtak om bortfall av godkjenning. I Oslo kommune ivaretas Bufetats oppgaver og myndighet av kommunen. Departementet vil i arbeidet med ny barnevernlov vurdere krav om at også statlige institusjoner skal godkjennes.
Tiltak for å forbedre barnevernet
Retten til medvirkning
Tilsynsrapporter viser at mange barn i barnevernets ikke får medvirke godt nok i saken sin. Med medvirkning menes at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Retten til medvirkning innebærer en plikt for beslutningstaker til å la barnet få medvirke i hele sakens forløp. For å styrke gjennomføringen av barns rett til medvirkning i barnevernssaker, og gi barnet økt rettssikkerhet, er barnevernloven nå endret, jf. Prop.169 L (2016–2017). Lovendringene vil etter planen tre i kraft 1. juli i år.
Styrket kompetanse
At ansatte har nødvendig kompetanse er en grunnleggende forutsetning for å gi god hjelp. Regjeringen lanserte i fjor høst en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Det er i statsbudsjettet for 2018 satt av 80 millioner kroner som skal brukes på tiltak for heve kompetansen blant ansatte og styrke kvaliteten i tjenestene. Det er etablert nye etter- og videreutdanningstilbud innenfor faglige temaer som de ansatte i barnevernet selv har etterlyst mer kunnskap om. Vi er også godt i gang med å få på plass veiledningsteam som skal sørge for tett oppfølging av kommuner med høy risiko for alvorlig svikt i barnevernstilbudet. I tillegg har vi startet arbeidet med vurdere krav til kompetanse for å jobbe i barnevernet.
Regjeringen har også iverksatt flere tiltak for å styrke kommunenes egen styring av barnevernstjenestene. Nye rapporteringsløsninger skal gjøre det enklere å få informasjon om hvordan det står til i kommunene. Departementet vurderer også å innføre krav om årlig rapportering om tilstanden i barnevernet til kommunestyret, slik at den politiske ledelsen i den enkelte kommune får større innsikt i egen tjeneste. Fylkesmennene har videre fått i oppgave å gjennomføre dialogmøter med kommunene for å sette situasjonen i barnevernet på dagsorden.
Utvikling av digitale arbeidsverktøy
De ansatte i kommunalt barnevern får i dag lite veiledning og faglig støtte gjennom sine digitale arbeidsverktøy. Arbeidsprosessene er i stor grad manuelle og lite effektive, med liten grad av digital støtte og fellesløsninger. Gjennom det kommunal-statlige samarbeidsprosjektet DigiBarnevern arbeides det for å få et omfattende og helhetlig digitalt løft for det kommunale barnevern. Kravspesifikasjonen for et nytt saksbehandlingssystem for kommunalt barnevern vil være tilgjengelig for markedsleverandører høsten 2018.
Saksbehandlingssystemet legger til rette for et integrert faglig rammeverk som skal veilede saksbehandlere gjennom de ulike fasene av en barnevernssak, fra meldings- og undersøkelsesarbeid til oppfølging og evaluering av tiltak. Dette skal bidra til en mer enhetlig praksis, høyere kvalitet i tjenestene, riktigere beslutninger og økt medvirkning for barn og foreldre i barnevernet. En forventet gevinst er at et digitalt arbeidsverktøy vil bidra til mer effektive arbeidsprosesser, som igjen vil kunne frigjøre tid til mer arbeid direkte opp mot det enkelte barn og foreldre.
Flere stillinger i barnevernstjenestene
Tilstrekkelige personellressurser er en forutsetning for et godt barnevern. Det kommunale barnevernet er styrket med totalt 165 millioner kroner til øremerkede stillinger i forrige stortingsperiode. I 2018 ble øremerkingen av midler til stillinger i det kommunale barnevernet styrket med ytterligere 29 millioner kroner.
Bedre samarbeid mellom barnevernet og helsetjenestene
Departementet har samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet for å styrke samarbeidet mellom særlig barnevernet og psykisk helsevern. Mange av barna i barnevernet har behov for hjelp fra flere tjenester samtidig. Bufdir, Helsedirektoratet og regionale helseforetak har fått en rekke felles oppdrag de siste årene som alle bidrar til et tettere samarbeid mellom helsetjenesten og barnevernet. I høst etableres to omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som trenger langvarig omsorg utenfor hjemmet og med et stort samtidig behov for psykisk helsehjelp. Regjeringen har i 2018 bevilget 40,7 millioner kroner til tiltaket.
Tilsyn med barn i fosterhjem
Det er avdekket svikt i kommunenes gjennomføring av sine lovpålagte tilsyn. Dette er uakseptabelt. Tilsynet er en sentral oppgave for kommunene, og viktig for å avdekke og forebygge svikt for en sårbar gruppe barn. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag å evaluere tilsynsordningen for barn i fosterhjem. Målet er å ha gjennomført evalueringen innen september i år. I etterkant av evalueringen vil behovet for endringer vurderes.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at utviklingen av barnevernet er en kontinuerlig prosess. Jeg vil fortsette å følge med på, og vurdere behov for endringer. Det er nødvendig å fortsatt arbeide for å forebygge at feil begås, og samtidig å ha et system som avdekker svikt.