Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1672 (2017-2018)
Innlevert: 27.05.2018
Sendt: 28.05.2018
Rette vedkommende: Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren
Besvart: 04.06.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Det kom i fjor 15 millioner pakker fra Kina til Norge, en vekst på 180 prosent på to år. De færreste av disse pakkene blir kontrollert, og man vet svært lite om innholdet og kvaliteten på produktene inni pakkene.
Kan statsråden gå god for at forbrukersikkerheten er ivaretatt, og vil hun gjennomføre tiltak for å sikre at norske forbrukere ikke blir skadet av farlige produkter som kommer til Norge i posten?

Begrunnelse

I Norge er vi vant til at produktene vi kjøper i butikken gjennomgående har god kvalitet, er sikre og ikke inneholder ulovlige eller skadelige stoffer. Gjennom flere tiår er det opparbeidet et godt system for å påse at interessene til norske forbrukere blir ivaretatt ved handel i norske butikker og nettbutikker og at produktene er sikre, lovlige og har tilstrekkelig kvalitet. Dersom man er misfornøyd med varen eller den ikke svarer til forventningene, har man også angrerett og reklamasjonsrett.
Regjeringen har imidlertid lagt til rette for et betydelig hull i forbrukernes sikkerhetsnett gjennom å subsidiere privatimport av varesendinger med verdi inntil 350 kroner. Dette hullet var av bagatellmessig størrelse under tidligere regjeringer, men har under sittende regjering vokst eksplosivt, med 23,5 prosent fra 2016 til 2017 eller en femdobling i antallet transaksjoner siden 2011. Andre land tilpasser seg utviklingen i internasjonal netthandel gjennom å tette slike hull, slik bl.a. Sverige gjorde fra 1. mars i år. I Norge fortsetter imidlertid regjeringen å legge til rette for denne sterkt økende handelen, som nå utgjør alt annet enn et bagatellmessig hull i norske forbrukeres sikkerhetsnett. Tall fra det europeiske forbrukernettverket (EEC-NET) indikerer at forbrukere opplever betydelige problemer ved internasjonal netthandel, blant annet i form av at man ikke får den varen man har betalt for, at produktet ikke virker og at kjøpsvilkårene er urimelige. Når man handler over nett, har man i realiteten ofte ikke angre- eller reklamasjonsrett eller andre vanlige sanksjonsmuligheter overfor selger. Den norske reklamasjonsretten gjelder for øvrig kun nettbutikker som retter seg spesielt mot nordmenn.
Når regjeringen velger å subsidiere en handelsform på en så utstrakt og systematisk måte som det her er tale om, forventes det at man da også påtar seg et særlig ansvar for forbrukerne og deres sikkerhet i forbindelse med slik handel. Det er på denne bakgrunnen jeg ber forbrukerministeren orientere om hvilke grep hun tar for å påse at forbrukersikkerheten er ivaretatt ved den store privatimporten fra blant annet Kina. Statsråden bes også uttale seg om hun mener det store volumet er en utfordring i seg selv i denne forbindelse.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Spørsmål nr. 1672 til skriftlig besvarelse fra representanten Gjelsvik er stilt til barne- og likestillingsministeren, men er overført til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren for besvarelse. Svaret er utarbeidet i samråd med finansministeren.
De ulike markedstilsynsmyndighetene i Norge har ansvar for å utføre markedstilsyn med produkter som selges over internett på samme måte som de er ansvarlig for å utføre markedstilsyn med produkter som selges på tradisjonell måte i butikk osv. Markedstilsynsmyndighetene samarbeider i dag med Tolletaten om kontroll av produkter som kommer inn til landet. Den økte netthandelen har ført til at blant andre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har dreid sitt markedstilsyn med leketøy og elektrisk utstyr mv. slik at de i større grad arbeider i samarbeid med Tolletaten, kontra det å føre tradisjonelt markedstilsyn mot detaljister innenfor de ulike produktområdene. Dette samarbeidet skal videreutvikles og styrkes i perioden fremover.
Tolletaten har ansvar for kontroll av vareførselen til og fra Norge, deriblant kontroll av småforsendelser fra Kina til privatpersoner. Varene som importeres berøres av et bredt spekter av regelverk, både nasjonalt og internasjonalt. Eksempler på utfordringer knyttet til disse varene er manglende CE-merking, jf. EØS-vareloven, piratkopier, ulovlige legemidler fra tredjeland og varer som bryter med et omfattende miljøregelverk. Med sin rolle og tilstedeværelse på grensen gjør Tolletaten ulike kontroller på vegne av om lag 30 offentlige myndigheter – som hver har ulike og til dels omfattende regelverk. Selv om Tolletaten av praktiske årsaker gjør denne jobben, er det et viktig prinsipp at regelverkseier fortsatt har ansvaret på sitt område. Tolletaten må kontakte gjeldende tilsynsmyndighet for bistand i de tilfeller der det er behov for dette.
Som det ble opplyst til stortingsrepresentant Gjelsvik i finansministerens svar på spørsmål nr. 1348, avhenger kontrollen med ulovlige varer ikke av forsendelsens oppgitte verdi. Også lavverdisendinger kontrolleres ved innførsel. Dog har lavverdisendingene forenklede deklarasjonskrav, og per i dag er informasjonen etaten mottar om disse sendingene fra transportselskapene begrenset, men dette er under utbedring både nasjonalt og internasjonalt.
Tolletaten gjennomfører kontrollvirksomhet rettet mot postsendinger som sendes direkte til forbruker i Norge, herunder varer fra Kina. Etatens kontroll baseres på stikkprøver på grunnlag av løpende risikovurderinger av varestrømmene med postsendinger. Gjennom kontrollene avdekkes løpende ulovlige varer, herunder farlige produkter. Tolletaten oppgir i sin årsrapport for 2017 at nesten halvparten av narkotikabeslagene i 2017 ble gjort i postsendinger. Ifølge etaten er det en trend at det sendes stadig mer syntetiske narkotiske stoffer i postsendinger. Tolletaten har i 2017 økt aktiviteten på området for å kunne kontrollere større mengder post, dette inkluderer økt bruk av tekniske hjelpemidler som for eksempel røntgenmaskiner og elektroniske sniffere som kan «lukte» ulovlige stoffer.
Hjemlene for tilbakehold og beslag av produkter som ikke oppfyller produktsikkerhetsregelverket gjelder i stor grad import for videresalg. Dette står ikke nødvendigvis til hinder for import til eget bruk. Per i dag er dette også situasjonen for piratvarer (IPR-varer). Kina er det landet med størst produksjon av varer globalt, også av varer med tilfredsstillende kvalitet. Det vil derfor ikke være tilstrekkelig å se på den økende importen av varer fra Kina i seg selv som truende, men importens faktiske innhold.
Markedstilsyn og økt netthandel er ikke bare et tema i Norge, men også i EU, blant annet i pågående revisjon av regelverk på vare-/produktområdet. Europakommisjonen har også utarbeidet en veiledning om «markedstilsyn med produkter som er solgt online», som ble publisert i august 2017. Formålet med veiledningen er å bistå markedstilsynsmyndighetene i EØS-området ved håndheving av EU-regelverk om sikkerhet ved produkter. Veiledningen inneholder også eksempler på god praksis for markedstilsyn med produkter som selges via nettet, og for kommunikasjon med virksomheter og forbrukere.
I tillegg til markedstilsyn, er informasjonsarbeid overfor befolkningen og virksomheter for å øke bevisstheten om netthandel og mulige farlige produkter viktig. Det arbeides med å utvikle nye digitale løsninger for informasjon om farlige produkter (videreutvikling av nettstedet www.farligeprodukter.no som ble lansert i 2015).
Tolletaten samarbeider også med Patentstyret om nettsiden velgekte.no som tar sikte på å informere befolkningen om piratvarer og faren ved disse. Det er også opprettet et eget myndighetsnettverk som gjennomfører kampanjer og ulike mediefremstøt. Liknende tiltak har også blitt gjort på eksempelvis legemiddelområdet.