Skriftlig spørsmål fra Tore Storehaug (KrF) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1691 (2017-2018)
Innlevert: 29.05.2018
Sendt: 30.05.2018
Besvart: 07.06.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Tore Storehaug (KrF)

Spørsmål

Tore Storehaug (KrF): Mener statsråden det er tilstrekkelige tilskuddsordninger eller andre finansieringsordninger for innovasjon og iverksetting av teknologi for å bekjempe plastforurensing i hav, elver og innsjøer, og eventuelt hvilke forbedringer ser statsråden for seg at må gjøres?

Begrunnelse

Marin forsøpling er et økende problem. I 2010 ble det anslagsvis tilført mellom 6,4 og 12,7 millioner tonn plast i verdens hav. Ifølge forskerne flyter det nesten 269 000 tonn plast i vannmassene i verdenshavene i dag. Likevel anslås det at rundt 70 prosent av plasten ikke er på havoverflaten, men på havbunnen. En rapport utarbeidet for World Economic Forum peker på at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havene våre, dersom tiltak ikke blir satt i verk. En stor del av plasten i havet stammer fra forsøpling på land eller i innsjøer. At innsjøer og elver tilfører plast til havet er påpekt blant annet av Institutt for Biologi på NTNU. Derfor er det viktig med tiltak som kan rense ferskvann. Problemet er behandlet i flere stortingsmeldinger og det er bred politisk enighet om at dette må prioriteres høyt. Slik problembildet er nå, er det både nødvendig med tiltak for opprydding i havet og tiltak for å hindre ytterligere forsøpling. Den siste tiden har det, både blant politikere og befolkningen eller, vært satt fokus på marin forsøpling og plast i havet. Regjeringspartiene har sammen med KrF og V i budsjettforlik bevilget penger til Miljødirektoratet tilskuddsordning, hvilket er positivt. I denne ordningen er det prosjekter med flere kommuner og samarbeidspartnere som prioriteres. I 2016 var det 70 søkere til disse midlene, men bare 22 prosjekter fikk støtte. Det er også på trappene kommunale ordninger. Dette er positivt, men KrF mener det må finnes muligheter for midler å søke på også for innovasjonsprosjekter og private aktører. Også private aktører har utviklet teknologi, eller har forslag til løsninger på utfordringen. Det er et stort behov for finansieringsløsninger som gjør det mulig å sette prosjektene ut i live. En støtteordning som er tilgjengelig for private aktører til å utvikle teknologi og iverksette prosjekter som antas å kunne være viktig for å rydde elver, innsjøer og havområder for søppel ansees derfor som nødvendig. I tillegg til opprydning/rensing må det jobbes forebyggende. Også prosjekter som kan hindre ytterligere forsøpling bør kunne søke støtte.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Marin forsøpling og spredning av mikroplast er et av de raskest voksende miljøproblemene globalt. Regjeringen fører en offensiv og målrettet politikk på dette området og har satt i gang en rekke tiltak og initiativer både nasjonalt og internasjonalt. Målet er å styrke Norges internasjonale lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling og gå foran med offensive tiltak nasjonalt. Det aller viktigste er å forebygge ny tilførsel av plast til havet, samtidig som det er behov for å rydde opp.
For å lykkes er det avgjørende at det offentlige bruker penger på tiltak som er effektive og som ikke har negative miljøeffekter. Regjeringen har innført og betydelig styrket en tilskuddsordning til tiltak for forebygging og opprydding av marin forsøpling. I 2018 er det delt ut nærmere 80 millioner kroner til dette formålet. Det er Miljødirektoratet som forvalter ordningen. Hovedprioriteringen i ordningen skal være i strandsonen og rydding av marint avfall på sjøbunnen. Ordningen omfatter også forebygging, og flere tiltak vil kunne bidra til innovasjon. I år ble det blant annet gitt tilskudd til et prosjekt knyttet til utvikling av en metode for miljøvennlig vedlikehold av fritidsbåter for å forhindre at miljøfarlig bunnstoff tilføres vannmiljøet. Det kan også gis tilskudd til tiltak i elver og innsjøer som bidrar til å forebygge marin forsøpling. Ordningen har utløst et betydelig engasjement. I år var om lag 110 000 mennesker registrert som deltagere i ulike strandryddeaksjoner over hele landet. Det er mer enn en dobling siden i fjor. Mange av prosjektene og aksjonene som har skapt engasjement er støttet av ordningen.
Regjeringen har fått på plass ordningen Fishing for Litter, utvidet fra åtte til ni havner i 2018. Ordningen innebærer at utvalgte fiskebåter gratis kan levere inn avfall de fisker opp fra havet, i utvalgte havner. Prosjektet finansieres nå over Miljødirektoratets tilskuddspost. Miljødirektoratet er også i ferd med å utrede produsentansvarsordninger for fiskeri- og oppdrettsnæringene, og vil legge frem forslag til oppfølging av en rekke nye tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast, herunder system for innlevering av marint avfall i havn uten merkostnad og virkemidler for å redusere mikroplast fra blant annet bildekk. Forskrift om å redusere spredning av mikroplast fra kunstgressbaner skal etter planen vedtas innen utløpet av året.
Regjeringen har videre opprettet et senter for oljevern og marint miljø i Lofoten/Vesterålen som blant annet skal bidra til styrket samordning, kartlegging og metodeutvikling knyttet til opprydding.
Regjeringen satser i tillegg betydelig på dette området internasjonalt, og har blant annet lansert et bistandsprogram mot marin forsøpling på 280 millioner kroner for 2018.
Etter 2013 har utviklingen av politikk og nye virkemidler for å bekjempe plastforurensing i hav, elver og innsjøer gått raskt. Det viser at regjeringen tar plastproblemet på stort alvor. Dette er imidlertid fremdeles et politikkområde under utvikling, og fremover er det blant annet behov for utvikling av teknologi som kan effektivisere kartlegging og overvåkning slik at vi får økt kunnskap om kilder og hvordan marin forsøpling spres. Jeg jobber også opp mot næringslivet med mål om å få på plass et forpliktende samarbeid for å redusere den unødvendige bruken av engangsplast fra blant annet kaffebarer, hurtigmatsteder og andre som selger mat og drikke. Den helhetlige innretningen på virkemiddelapparatet må videreutvikles fortløpende, etter hvert som vi får erfaringer med de ulike virkemidlene.