Skriftlig spørsmål fra Else-May Norderhus (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1728 (2017-2018)
Innlevert: 01.06.2018
Sendt: 04.06.2018
Besvart: 11.06.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Else-May Norderhus (A)

Spørsmål

Else-May Norderhus (A): Hvilken dialog finnes med våre naboland om karbonfangst, -transport og lagring, og vil Statsråden ta initiativ overfor regjeringer i våre naboland for CCS-samarbeid?

Begrunnelse

Sverige har satt seg mål om netto nullutslipp av klimagasser i 2045. Både svensk industri og den svenske regjeringen er interesserte i karbonfangst, -transport og -lagring (CCS) som et tiltak for å kunne nå negative utslipp, med fokus på søppelforbrenning, sement og raffinerier, jern og stål. Også våre andre naboland følger med på utviklingen av CCS i Norge.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2 og har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Internasjonalt arbeid for å fremme fangst og lagring av CO2 er et prioritert område for den norske satsningen på CO2-håndtering.
Det finnes en rekke regionale og internasjonale nettverk, programmer, samarbeid og fora som arbeider med fangst og lagring av CO2. Olje- og energidepartementet, Gassnova og/eller Forskningsrådet deltar i de fleste av disse. En viktig ramme for dette arbeidet er handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av CO2-håndtering internasjonalt, jf. Prop. 1 (2008–2009) og Meld St. 9 (2010–2011). Olje- og energidepartementet har sammen med Utenriksdepartementet og relevante utenriksstasjoner fulgt opp dette arbeidet siden 2008. Målet er å få større aksept for fangst og lagring av CO2 som et viktig klimatiltak. Målet er også å etablere en bred forståelse for potensialet for utslippsreduksjoner og medvirke til at CO2-håndtering blir tatt i bruk utenfor Norge.
Olje- og energidepartementet samarbeider tett med myndigheter fra flere land i flere regionale og internasjonale fora, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2014–2015) Olje- og energidepartementet. Olje- og energidepartementet har en god dialog om CO2-håndtering med myndigheter i våre naboland i Nordsjøregionen, blant annet gjennom arbeidet i North Sea Basin Task Force hvor Storbritannia, Nederland, og Tyskland deltar. Nederland og Storbritannia er de to EU-landene med sterkest fokus på CO2-håndtering. Nederland har et ambisiøst mål om at 20 mill. tonn CO2 skal bli fanget og lagret innen 2030. Regjeringen i Storbritannia la høsten 2017 frem Clean Growth Strategy som blant annet støtter opp om videre satsing på CO2-håndtering, og de har som mål at CO2-håndtering skal bli et kommersielt klimatiltak i løpet av 2030-tallet. I begge landene jobber industrien med ulike prosjekter. Regjeringen er åpen for å utveksle erfaringer også med andre land i regionen.
Norge samarbeider også tett med EU og deltar i flere av EU sine organer og fora, som for eksempel Strategic Energy Technology Plan (SET Plan) som blant annet utarbeider implementeringsplaner for viktige teknologiområder innenfor Europas energisystem, også CO2-håndtering. Norge samarbeider med USA, Europakommisjonen og andre medlemmer i Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) og i Clean Energy Ministerial (CEM), som er et høynivåforum for ren energi (herunder CO2-håndtering). Sammen med USA og Saudi Arabia, lanserte nylig Norge et nytt initiativ under CEM for å styrke samarbeidet om CO2 fangst, lagring og alternativ bruk av CO2 (CCUS). Videre har Norge etablert et godt samarbeid med forskningsinstitusjoner og myndigheter i USA under en MoU om teknologi for CO2-håndtering for å dele kunnskap og kompetanse om ulike sider ved CO2-håndteringskjeden.
Olje- og energidepartementet jobber også for å påvirke flere land til å ratifisere endringene i Londonprotokollen som tillater grensekryssende transport og lagring av CO2 på bestemte vilkår. For at endringen skal tre i kraft må to tredeler av partene til Londonprotokollen ratifisere endringen. Foreløpig har fem av totalt 50 parter til protokollen ratifisert endringen.