Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1754 (2017-2018) Innlevert: 05.06.2018 Sendt: 06.06.2018 Besvart: 15.06.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner
Karin Andersen (SV): Mer enn 2 år er gått siden Stortinget vedtok at regjeringen skulle komme med forslag om et ID-avklaringsprogram for irakere. 15 februar 2018 svarer Sanner på spørsmål til stortinget at han innen kort tid vil instruere UDI om saken og at den har høy prioritet. Nå skriver vi juni 2018 og ingenting har skjedd. Det er ikke akseptabelt at disse sakene skal vente lengre nå, særlig når statsråden har informert Stortinget om løsning innen kort tid. Når kommer instruksen?
Jan Tore Sanner: Arbeidet med å etablere et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram for irakere er høyt prioritert. Vi har imidlertid ikke fått ferdigstilt instruksen så raskt som jeg ønsket. Forsinkelsen skyldes en problemstilling som gjelder tilfeller hvor søkere tidligere har lagt frem falske dokumenter for norske myndigheter. Riksadvokaten uttaler på generelt grunnlag i retningslinje av 1.12.2008 (Ra 05-370) at det bør reageres med straff, i tillegg til en forvaltningsmessig reaksjon, når utlendinger benytter uriktig identitet eller falske reisedokumenter. Utgangspunktet er at politiet oppretter straffesak i saker hvor utlendinger har benyttet falske dokumenter. Irakere som er i målgruppen for identitetsavklaringsprogrammet er ikke unntatt fra straffeloven §§ 361 og 362 om dokumentfalsk, samt § 365 om uriktig erklæring bestemt til bruk som bevis. I Innst. 157 S (2015-2016) viser flertallet til at et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram vil innebærer at personer som i dag ikke er registrert på sin korrekte identitet i Norge, av ulike årsaker, kan få registrert sin korrekte identitet i Norge. Det vises til at Norge på denne måten kan få en viktig klarhet i hvem disse menneskene er, og enkeltmenneskene det gjelder kan søke om statsborgerskap. Jamfør Innst. 157 S mener forslagsstillerne at eventuelle straffedømte ikke bør omfattes. Personer som er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon for et forhold som ikke medfører utvisning, har uansett ikke rett til norsk statsborgerskap før det er gått en viss tid (karenstid). Stortinget har imidlertid ikke tatt eksplisitt stilling til hvorvidt de som besitter dokumenter med uriktige identitetsopplysninger skal straffeforfølges etter straffeloven §§ 361, 362 og 365 ved deltakelse i identitetsavklaringsprogrammet. Strafferammen etter nevnte bestemmelser er bot eller fengsel i inntil to år. Fengselsstraff f.o.m. ti dager, og bøter som gir subsidiær fengselsstraff i ti dager eller mer, gir karenstid etter statsborgerloven. Kunnskapsdepartementet vil på denne bakgrunn komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for dem som oppholder seg i Norge med uriktig identitet og omfattes av straffeloven §§ 361, 362 og 365.Kunnskapsdepartementet vil om kort tid fastsette en instruks om iverksettelse av verifisering for irakere som oppholder seg i Norge med riktig identitet og ikke er berørt av problematikken ovenfor.Tilleggssvar 15. august 2018.Tillegg til svar på spørsmål nr. 1754 fra stortingsrepresentant Karin Andersen til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.Jeg viser til mitt tidligere svar av 15. juni 2018, hvor jeg blant annet informerte om at Kunnskapsdepartementet ville fastsette en instruks om iverksettelse av verifisering for irakere som oppholder seg i Norge med riktig identitet. I etterkant har vi foretatt en fornyet vurdering som tilsier at det ikke er hensiktsmessig å fastsette en egen instruks for denne gruppen nå. Jeg vil bidra til at saken så snart som mulig kan legges frem for Stortinget for nærmere avklaring.