Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1830 (2017-2018)
Innlevert: 14.06.2018
Sendt: 15.06.2018
Besvart: 02.07.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Vil regjeringen vurdere å gjennomføre konkrete tiltak for hvordan konkurransesituasjonen i bedriftsmarkedet for mobil kan bedres?

Begrunnelse

Bedriftsmarkedet for mobil er i sin helhet sentrert rundt Telenor og Telia som til sammen har over 95 prosent markedsandel. Den siste netteieren ICE, har sammen med de andre mobiltilbyderne dermed under 1 prosent av markedet hver. Om du vil etablere et mobilselskap i dag så må du leie tilgang til nettet fra en av netteierne. Disse tilbyr tilgang til mobile tjenester til mobiltilbydere, som igjen kan videreselge til sine kunder. For Telenor, skal prising av råvarene være basert på reelle produksjonskostnader.
Det viser seg at Telenor svært ofte tilbyr abonnement til en lavere kostnad enn det mobiltilbyderne selv må betale i innkjøpspris, spesielt rettet mot bedrifter og innkjøpsfellesskap med mer enn 3-500 brukere. Det gjør det vanskelig for små mobilselskap å operere på sikt, noe som i realiteten hindrer at det blir reell konkurranse i bedriftsmarkedet i Norge.
Innenfor dagens regulering er det begrensede muligheter til å bedre konkurransen men det finnes noen mulige grep for å bedre situasjonen. Netteierne kan pålegges å selge data til mobilselskapene i såkalt bulk. Altså at mobilselskapet kan kjøpe 1000 gigabyte de kan stykke opp som de vil, i stedet for at de nå må kjøpe 200 abonnementa 5 gigabyte. Prisstrukturen for data som nå gjelder er pr abonnement. Ved bulkkjøp vil mobiltilbyderne og sluttbrukerne få økt fleksibilitet, samtidig som konkurransen og innovasjonen i markedet blir bedret. Ettersom Telenor allerede tilbyr slike produkter i sluttbrukermarkedet bør det være mulig å pålegge dette også i videresalgsmarkedet uten ny regulering.
Videre kan det åpnes opp rundt kundedata og bruksmønster, slik Telenor nå har tilgang til men ikke de øvrige mobiltilbyderne. Dersom man vet hva kundenes reelle forbruk er, kan man prise mer individuelt og være mer konkurransedyktige. I dag har ikke mobiltilbyderne tilgang til denne informasjonen og må dermed legge til grunn et forbruk som er basert på bransjegjennomsnitt, noe som fratar disse muligheten til å tilby konkurransedyktige priser.
Like viktig som det er å utrede muligheter innenfor dagens regulering er det å prioritere og snarest mulig etablere et forbedret rammeverk for regulering. Det er åpenbart at dagens system ikke fanger opp den aktuelle konkurransesituasjonen i bedriftsmarkedet. Marginskvistesten tar utgangspunkt i tilnærmet hele kundebasen til Telenor. Her er det mange kunder med gammel og høy pris som sjelden forespør markedet, noe som gir Telenor mulighet til å kryssubsidiere. Dersom man velger å kun måle på avtaler som er inngått siste kvartal, fanger man opp den reelle konkurransesituasjonen og tester marginskvis i det markedet nye aktører operer i.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Jeg er opptatt av konkurransesituasjonen i det norske mobilmarkedet, både i bedrifts- og privatmarkedet. Norske mobiltilbydere leverer i dag tjenester av svært god kvalitet over noen av verdens beste og raskeste mobilnett. Samtidig ser vi at det norske mobilmarkedet fortsatt er preget av begrenset konkurranse med to store tilbydere, Telenor og Telia, som sammen har en markedsandel målt i omsetning på mer enn 93 prosent. Jeg er derfor opptatt av å styrke konkurransen i det norske mobilmarkedet. Regjeringen har en klar målsetning om å legge til rette for tre fullverdige mobilnett, jf. Meld. St. 27 (2015-2016), Digital Agenda for Norge. Økt konkurranse i mobilmarkedet vil på sikt bidra til økt konkurranse på pris og større tjenesteinnovasjon.
Som ett av to land i Europa regulerer ekommyndigheten i Norge fortsatt grossistmarkedet for tilgang til mobilnett. Telenors posisjon i markedet er så sterk at det fremdeles anses som nødvendig å ha en egen regulering av Telenor for blant annet å sikre konkurrentene forutsigbare vilkår for tilgang til Telenors infrastruktur.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) regulerer i dag mobilmarkedet i Norge gjennom den såkalte marked-15 reguleringen. Både bedrifts- og privatmarkedet er regulert. Telenor er gjennom denne reguleringen blant annet underlagt en prisregulering i form av et forbud mot å sette tilgangskjøper i marginskvis. Telenor er imidlertid ikke pålagt et krav om at prising av råvarene skal være basert på reelle produksjonskostnader, slik representanten synes å legge til grunn i begrunnelsen for spørsmålet. Nivået på grossistprisene reguleres dermed indirekte ved at det skal være et bestemt forhold mellom sluttbrukerpris og grossistpris, slik at tilgangskjøperne skal kunne konkurrere på likeverdige vilkår.
Tidligere i år opprettholdt Samferdselsdepartementet Nkoms vedtak i mobilmarkedet med enkelte justeringer. I lys av den raske tekniske og markedsmessige utviklingen, og med sikte på å bedre konkurransen i mobilmarkedet, ba samtidig departementet Nkom umiddelbart sette i gang med ny markedsanalyse. Jeg legger til grunn at utviklingen innenfor bedriftsmarkedet og eventuell uheldig forretningspraksis i dette markedet, vil være et av flere forhold Nkom vil se ekstra nøye på i forbindelse med ny analyse.
Jeg vil også vise til de kommende auksjonene av ledig frekvenser i 700 MHz-båndet og 2,1 GHz-båndet. Tilgang til tilstrekkelig og riktig frekvenser er avgjørende for videre utbygging av det tredje nettet. Tre landsdekkende mobilnett vil styrke konkurransen i det norske mobilmarkedet.
Representanten foreslår i sin begrunnelse for spørsmålet, to konkrete tiltak for hvordan bedre konkurransesituasjonen i bedriftsmarkedet for mobil. Det ene er å pålegge netteiere å selge data til tilgangskjøperne i såkalt bulk. Dette er et interessant forslag og som representanten skriver, kan det kanskje gi økt fleksibilitet for mobiltilbyderne. Jeg antar at tilgangskjøpere kan be Telenor om å få kjøpe data i bulk, men om Telenor har en plikt til å imøtekomme slik anmodning, vil måtte vurderes i det konkrete tilfelle. En slik vurdering vil i første omgang måtte foretas av Nkom.
Når det gjelder representantens forslag om at det bør åpnes opp rundt kundedata og bruksmønster slik at tilgangskjøper kan prise mer individuelt og være mer konkurransedyktig, viser jeg til at dette er regulert i ekomloven og at det vil være begrensninger når det gjelder deling av opplysninger om den enkeltes bruk av elektronisk kommunikasjon. Etter ekomloven plikter tilbyder å bevare taushet om både innhold og den enkeltes bruk av elektronisk kommunikasjon. Jeg vil se på hvordan dette kan tas videre.
Det kan også være aktuelt å se på hvilken rolle staten som innkjøper vil kunne spille og hvorvidt man i anbudsinnbydelser kan stille krav til at slik informasjon gjøres tilgjengelig for andre parter på et tilstrekkelig anonymisert og aggregert nivå. Både forholdet til kommunikasjonsvern og personvern vil imidlertid måtte vurderes.