Begrunnelse

Bedriftsmarkedet for mobil er i sin helhet sentrert rundt Telenor og Telia som til sammen har over 95 prosent markedsandel. Den siste netteieren ICE, har sammen med de andre mobiltilbyderne dermed under 1 prosent av markedet hver. Om du vil etablere et mobilselskap i dag så må du leie tilgang til nettet fra en av netteierne. Disse tilbyr tilgang til mobile tjenester til mobiltilbydere, som igjen kan videreselge til sine kunder. For Telenor, skal prising av råvarene være basert på reelle produksjonskostnader.
Det viser seg at Telenor svært ofte tilbyr abonnement til en lavere kostnad enn det mobiltilbyderne selv må betale i innkjøpspris, spesielt rettet mot bedrifter og innkjøpsfellesskap med mer enn 3-500 brukere. Det gjør det vanskelig for små mobilselskap å operere på sikt, noe som i realiteten hindrer at det blir reell konkurranse i bedriftsmarkedet i Norge.
Innenfor dagens regulering er det begrensede muligheter til å bedre konkurransen men det finnes noen mulige grep for å bedre situasjonen. Netteierne kan pålegges å selge data til mobilselskapene i såkalt bulk. Altså at mobilselskapet kan kjøpe 1000 gigabyte de kan stykke opp som de vil, i stedet for at de nå må kjøpe 200 abonnementa 5 gigabyte. Prisstrukturen for data som nå gjelder er pr abonnement. Ved bulkkjøp vil mobiltilbyderne og sluttbrukerne få økt fleksibilitet, samtidig som konkurransen og innovasjonen i markedet blir bedret. Ettersom Telenor allerede tilbyr slike produkter i sluttbrukermarkedet bør det være mulig å pålegge dette også i videresalgsmarkedet uten ny regulering.
Videre kan det åpnes opp rundt kundedata og bruksmønster, slik Telenor nå har tilgang til men ikke de øvrige mobiltilbyderne. Dersom man vet hva kundenes reelle forbruk er, kan man prise mer individuelt og være mer konkurransedyktige. I dag har ikke mobiltilbyderne tilgang til denne informasjonen og må dermed legge til grunn et forbruk som er basert på bransjegjennomsnitt, noe som fratar disse muligheten til å tilby konkurransedyktige priser.
Like viktig som det er å utrede muligheter innenfor dagens regulering er det å prioritere og snarest mulig etablere et forbedret rammeverk for regulering. Det er åpenbart at dagens system ikke fanger opp den aktuelle konkurransesituasjonen i bedriftsmarkedet. Marginskvistesten tar utgangspunkt i tilnærmet hele kundebasen til Telenor. Her er det mange kunder med gammel og høy pris som sjelden forespør markedet, noe som gir Telenor mulighet til å kryssubsidiere. Dersom man velger å kun måle på avtaler som er inngått siste kvartal, fanger man opp den reelle konkurransesituasjonen og tester marginskvis i det markedet nye aktører operer i.