Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1835 (2017-2018)
Innlevert: 14.06.2018
Sendt: 15.06.2018
Besvart: 25.06.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Hvordan jobber statsråden for å sikre at organisasjonsretten blir ivaretatt i land hvor vi har et formelt samarbeid, og mener statsråden at Norge har et solidarisk ansvar når det kommer til å sikre organisasjonsfriheten for arbeidere i andre land?

Begrunnelse

Den norske velferdsstaten er bygget av fagbevegelsen. Uten organiserte arbeidere ville vi ikke hatt dagens samfunn. Slik er det også i resten av verden. Når arbeidere står sammen for å bedre sine samfunn blir de en kraft til forandring. På denne bakgrunnen er det viktig at også Norge bidrar til økt organisasjonsgrad i utlandet og støtter opp de folkelige bevegelsene som finnes.
ITUC (International Trade Union Confederation) har nylig lansert sin Global Rights Index for 2018. I rapporten oppgir de at demokratiet er under angrep i flere land gjennom at organisasjons- og ytringsfriheten begrenses. I de 142 landene som undersøkes ekskluderer 65 % enkelte grupper fra arbeidslivslovgivningen sin, 87 % brøt streikeretten og 81 % nekter de ansatte kollektiv søksmålsrett.
Forskjellene mellom fattig og rik har aldri vært så store i verden, og når forskjellene øker øker også spenningen. Rapporten forteller at organiserte arbeidere myrdes i Brasil, Kina, Colombia, Guatemala, Guinea, Mexico, Niger, Nigeria og Tanzania. Dette er en skremmende utvikling.
Fagbevegelsen er en solidarisk bevegelse og når menneskerettighetene brytes i land vi samarbeider med kan ikke norske myndigheter sitte tause.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Retten til fri organisering er en del av de universelle menneskerettigheter. Norge arbeider for disse på en rekke arenaer. ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjon, som er FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål er Norges fremste arena i dette arbeidet. ILOs rolle er av stor betydning for å beskytte og fremme arbeidstakerrettigheter. Retten til fri organisering og retten til å føre kollektive forhandlinger er sikret under ILOs to konvensjoner nr. 87 og 98, som Norge har ratifisert.
Norge er et av de land i verden, som mest aktiv arbeider for å fremme sosial dialog og trepartssamarbeid. Sosial dialog er sentral i den norske arbeidsmarkedsmodell og avgjørende for et velfungerende arbeidsmarked med balanserte løsninger. En slik involvering av de organiserte partene i arbeidslivet er dessverre langt fra er realiteten i mange land. Den norske regjering støtter opp om ILOs innsats for å fremme sosial dialog og arbeid for å sikre retten til fagforeningsfrihet. Disse rettighetene er avgjørende for andre rettigheter i arbeidslivet.
Jeg besøkte i fjor ILOs arbeidskonferanse i Genève (ILOs generalforsamling) med deltakere fra ILOs 187 medlemsland. Her deltok jeg sammen med lederne for arbeidslivets parter i et arrangement om sosial dialog og trepartssamarbeid i Norge. Dette gjorde vi for å dele vår positive erfaringer på dette feltet. Det var en felles opplevelse av at dette var en suksess.
På ILOs arbeidskonferanse i Genève i juni d.å. var sosial dialog og trepartssamarbeid og særlig etterlevelse av prinsippene i konvensjonene om organisasjonsfrihet og retten til å føre kollektive forhandlinger tema. Norge gjorde seg bl.a. til talsperson for tiltak for å gi nytt liv til ratifikasjonskampanjen med fokus på konvensjonene om retten til fri organisering og retten til å føre kollektive forhandlinger, og vi tok opp at disse ikke er gjennomført i mange land.
Konferansen behandlet også 24 konkrete saker i forhold til land som ofte og vedvarende bryter ILOs viktigste konvensjoner. Mange av disse sakene handlet om brudd på de to konvensjonene om organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger. Norge uttalte kritikk av forholdene og pekte på muligheter for forbedringer i et antall av disse sakene.
Så vil jeg også nevne regjeringens arbeid for å ta inn bestemmelser om arbeidstakerrettigheter i våre frihandelsavtaler. Regjeringen arbeider for at våre forhandlingsmotparter aksepterer bestemmelser om arbeidstakerrettigheter i avtalene. Dette gjelder blant annet forpliktelser om å implementere og etterleve ILO-konvensjonene om fri organisasjonsrett og retten til å føre kollektive forhandlinger. De land som vi har ferdigstilt avtaler med så langt har ratifisert samtlige av ILOs kjernekonvensjoner, herunder også konvensjon nr. 87 og 98.
Aktive organisasjoner i arbeidslivet, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, er avgjørende for å sikre et seriøst arbeidsliv. Trepartssamarbeidet er etter min vurdering et av myndighetenes viktigste bidrag til å fremme et organisert arbeidsliv, nasjonalt som internasjonalt. Hjelp til å bygge sterke organisasjoner, både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er et sentralt element i Norges utviklingssamarbeid, for eksempel i samarbeidet med Tunisia og Colombia.
Til slutt vil jeg påpeke at internasjonal samarbeid kan ofte være en prosess som går over tid. Den politiske viljen er dessverre ikke til stede i alle land, men Norge arbeider på flere områder og på ulike måter for å fremme organisasjonsfrihet.