Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1860 (2017-2018)
Innlevert: 15.06.2018
Sendt: 18.06.2018
Besvart: 25.06.2018 av helseminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Kan statsråden begrunne hvorfor helsetjenesten som innkjøper bruker taushetsplikten i kjøp av legemidler, og hvorfor mener statsråden det er viktig at pris i alle slike anskaffelser er unntatt offentlighet?

Begrunnelse

Jeg vil vise til en rekke artikler i Bergens Tidende og Aftenposten den siste tiden om hemmelighold av legemiddelpriser. Norge er et av landene i verden som bruker mest penger på legemidler. Det bør være mest mulig åpenhet rundt prosessene som avgjør pris i vår offentlige helsetjeneste. Samtidig er det viktig å oppnå en så god pris som mulig på legemidler som betales av helsetjenesten. Hvis det inngås avtaler med så stor grad av konfidensialitet at det oppstår mistanke om korrupsjon kan det føre til mange uheldige spekulasjoner. Hemmelighold av pris spiller også inn i prioriteringsdebatten. Problemstillingen i knyttet til legemidler som kjøpes direkte er for øvrig ganske motsatt i forhold til kjøp via anbud. Ved direkteforhandlinger er inntrykket at langt mer informasjon enn regelverket tillater unntas fra offentlighet, da leverandøren gjerne ikke vil inngå avtale uten et vidtrekkende løfte om taushet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 1776 til skriftlig besvarelse:

"Offentlighetsloven og forvaltningsloven åpner for at priser på legemidler kan unntas fra innsyn, dersom de etter en konkret vurdering kan anses som forretningshemmeligheter og dermed kan omfattes av taushetsplikten. Det er de regionale helseforetakene som må vurdere helt konkret hvilke rabatter som kan godtas og, innenfor de rammer dagens lovverk setter, hvilken informasjon det er aktuelt å unnta fra offentlig innsyn.
Jeg vil understreke betydningen av at med ansvaret for å treffe beslutninger om hvilke spesialisthelsetjenester som skal tilbys, følger også ansvaret for å vurdere ressursbruken innenfor et helhetlig finansieringsansvar. Innenfor rammen av forsvarlighetskravet, de økonomiske og juridiske rammer som Stortinget fastsetter og styringsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet, er ansvaret for å bestemme hvilke behandlinger som skal tilbys befolkningen i spesialisthelsetjenesten i dag en integrert del av de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for gjennomføring av legemiddelanskaffelser. Det er de regionale helseforetakene som må vurdere – innenfor lovgivningens rammer – om de skal innføre rutiner knyttet til åpenhet om legemiddelpriser og hva innholdet i slike rutiner eventuelt skal være. De regionale helseforetakene har også ansvaret for å etablere gode rutiner for håndtering av konfidensiell prisinformasjon ute i tjenesten. Åpenhet om pris på legemidler ble omtalt i Prioriteringsmeldingen. Det ble drøftet at åpenhet
om priser eller rabatter kan ha en kostnad, og at det i visse situasjoner må tas et valg mellom fordeler og ulemper ved åpenhet om priser. Et krav om åpenhet kan føre til at innkjøper av legemidler vil kunne gå glipp av til dels betydelige rabatter, og at legemidlene derfor ikke kan tilbys pasientene. Samtidig ble det understreket at bruk av rabattavtaler må håndteres innenfor de rammer som dagens lovverk setter. Offentleglova, forvaltningsloven og legemiddelloven regulerer i hvilken grad legemiddelpriser kan unntas offentlighet. Et samlet Stortinget sluttet seg til Prioriteringsmeldingen. Videre har Stortinget sluttet seg til forslagene i Prop. 83 L (2015–2016) Endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter), som åpner for rabattavtaler mellom legemiddelindustrien og staten for legemidler som finansieres av folketrygden."