Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1865 (2017-2018)
Innlevert: 18.06.2018
Sendt: 18.06.2018
Besvart: 02.07.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Kan statsråden redegjøre for hvorfor departementet forsinker prosessen med byvekstavtale og krever at demokratisk fattede bompengevedtak må gjøres på nytt?

Begrunnelse

Fremdrift for byvekstavtaler og mindre byråkrati har vært en viktig sak for regjeringen. Det er viktig for Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner å få klargjort prosessen for å starte forhandlinger om Byvekstavtale så tidlig som mulig, og før sommeren. Dette av hensyn til næringsliv, bostedsattraktivitet og innbyggere. Bompengevedtak ble fattet i Nedre Glomma i 2013. Dette er fulgt opp gjennom Bypakke fase 1 og Byutredningen i Bypakke 2030. Så langt har forhandlinger om en byvekstavtale i Nedre Glomma blitt skjøvet på, og senest nå krever departementet gjennom direktoratet et nytt bompengevedtak i Nedre Glomma, til tross for at dette ble vedtatt i 2013.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen er opptatt av å utvikle gode løsninger for kollektivtrafikk. Gjennom kraftig vekst i bevilgninger til jernbane og kollektivløsninger i de største byene, vil vi bidra til at flere kan velge kollektivløsninger eller gange/sykkel til å dekke sine transportbehov. Byvekstavtalene vil bidra til koordinert innsats fra både stat og lokale myndigheter.
Jeg har merket meg at Nedre Glomma regionen har valgt å bruke bompenger som vesentlig finansieringsmetode for sin del av satsingen på området. Det er et lokalt valg. Samtidig må de sikre at det er en sammenheng mellom de prosjektplaner som løftes opp og de økonomiske midlene man kan legge til grunn.
Informasjonen jeg har fått viser at det er vesentlig avvik mellom lokale planer og finansiering. Dette må være på plass for en kan starte forhandlingene om en byvekstavtale hvor staten involveres. Det er riktig at bompengevedtak ble fattet allerede i 2013. Dette ble lagt til grunn da fase 1 av Bypakke Nedre Glomma (Prop. 50 S (2014-2015)) ble vedtatt av Stortinget våren 2015. Den økonomiske rammen for hele pakken i det lokale forslaget var på om lag 9 mrd. kr. I de lokalpolitiske vedtakene ble det lagt til grunn at det skal etableres en bomring som omfatter hele Nedre Glommaregionen. Jeg er gjort kjent med at kostnader og fremdriftsplaner for hele porteføljen nå er revidert, og det ble gjennomført nye bompengeberegninger i mars 2018 basert på nye forutsetninger. Det foreligger dessuten nye trafikkberegninger som grunnlag for å vurdere trafikkmessige konsekvenser av bompengeordningen. Jeg er kjent med at investeringene i en helhetlig bypakke ('fase 2 og 3') nå foreløpig skal være anslått til om lag 13 mrd. kr (2018-kr). Dette er en økning på 4 mrd. kr sammenliknet med beregningene som lå til grunn for bompengeproposisjonen for Bypakke Nedre Glomma fase 1.
Dersom prosessen skal ha fremdrift, må man finne balanse lokalt i utgifter og inntekter i pakken. Man må også sannsynliggjøre at man vil innfri målsetningene i en byvekstavtale. Dette er et arbeid som må gjennomføres av lokale myndigheter. Det er derfor urimelig å hevde at departementet forsinker prosessen. Statens vegvesen vil kunne bistå i arbeidet med de oppdaterte lokale vedtakene.
Samferdselsdepartementet vil utarbeide et mandat for forhandlinger om byvekstavtale med Nedre Glomma så snart de nødvendige lokale vedtak foreligger. Jeg minner samtidig om at det nylig ble signert belønningsavtale med Nedre Glomma på 116 mill. kr for perioden 2018-2019. Det understreker statens vilje til å bidra økonomisk til regionen. Når en byvekstavtale trer i kraft vil midlene fra belønningsordningen videreføres i byvekstavtalene.