Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1882 (2017-2018)
Innlevert: 19.06.2018
Sendt: 20.06.2018
Besvart: 26.06.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden sikre at Nordhordland lensmannsdistrikt får styrka sine stillingar i tråd med lovnadene i nærpolitireform slik at dei kan oppretthalde responstid og patruljetenesta også i utkantane der lensmannskontor er blitt lagt ned, og oppretthalde kapasiteten til etterforsking, og kan statsråden sikre at kuttet på sju politistillingar som er kommen som følgje av reforma, og som i følgje lensmannen betyr at dei har mista ein betydeleg del av mannskapsstyrken, blir reversert?

Begrunnelse

Viser til oppslag i Strilen 19. juni 2018 om at nærpolitireforma går ut over tryggleiken og beredskapen i Nordhordland. I dette distriktet er lensmannkontora i Gulen, Solund, Masfjorden og Austrheim ofra for at den lokal kabalen skulle gå opp i den nye nærpolitireforma. Ein blei fortalt at ein måtte spare på kontora for å behalde stillingane. No slit Nordhordland lensmannskontor med å klara patruljetenesta på grunn av mangel på folk. Det er utkantane som får svi for dette, både når det gjeld førebygging og responstid når alarmen går. Også kapasitet til etterforsking vert skadelidande. Lensmann stadfestar at Nordhordland lensmannsdistrikt har blitt redusert med sju politistillingar sidan samanslåinga med Gulen, Masfjorden og Solund lensmannsdistrikt og innføring av Nærpolitireforma 1.januar i år.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Det er politimesterenes ansvar å fordele politistillingene slik de mener gir best mulig utnyttelse av de ressursene de til enhver tid har til rådighet. I en slik vurdering vil avveininger mellom behovet for tilstedeværelse i ulike deler av et politidistrikt stå sentralt. Jeg mener det er galt av en statsråd å overstyre detaljer i hvordan en politimester velger å disponere de mannskaper han måtte ha til disposisjon.
Det som derimot er et viktig politisk spørsmål, er spørsmålet om bemanning og ressurser til politiet. Politiet har de siste årene vært et satsingsområde, og jeg vil følge opp at bevilgningene brukes i tråd med de føringene som er gitt. I perioden 31.12.2013 til 31.5.2018 er det blitt over 2 300 flere årsverk i politiet, hvorav drøyt 1300 er politiårsverk. Vest politidistrikt har hatt en økning på om lag 100 årsverk i samme periode, hvorav nær 90 er politiårsverk. Av politistudentene som er uteksaminert i perioden fra 2013 til 2016 har om lag 95 prosent fått jobb i politiet. Fra 2017-kullet har om lag 85 prosent av de uteksaminerte fått jobb i politiet. Det er Politidirektoratet som fordeler de nye politistillingene til distriktene.
Jeg forventer at de strukturendringene som nå er ferdigstilt, den bemanningsøkningen som har funnet sted, samt den innsatsen politiet nå legger ned i den kvalitative delen av reformen, vil gi resultater. Nye funksjoner, nye arbeidsmåter og kompetanseheving på blant annet politiarbeidet på stedet, løft av etterforskningsfeltet og ikke minst satsingen på politikontakter og samarbeid med kommunene, legger grunnlaget for bedre polititjenester for publikum over hele landet.
I departementets styring og oppfølging av Politidirektoratet vil resultater, effekter og gevinster av reformen være det sentrale.