Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1978 (2017-2018)
Innlevert: 01.08.2018
Sendt: 01.08.2018
Besvart: 06.08.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Høyskolen Kristiania har inngått en intensjonsavtale om å kjøpe opp Barratt Due, Musikkteaterhøyskolen og Norges Dansehøyskole, blant annet omtalt i Dagens Næringsliv 20. juni 2018. En eventuell sammenslåing er i tråd med regjeringens ønske om større fagmiljøer.
Kommer det krav om institusjonsakkreditering for å motta statlig tilskudd, og hvordan ser statsråden da på mindre høyere akkrediterte utdanningstilbud som er etablert eller oppstår utenfor etablerte akkrediterte utdanningsinstitusjoner?

Begrunnelse

Barratt Due, Musikkteaterhøyskolen og Norges Dansehøyskole er tre private kunstutdanningene som har økonomisk støtte fra Kunnskapsdepartementet. I artikkelen i Dagens Næringsliv 20. juni 2018 begrunnes sammenslåing med store kostnader ift. lokaler, og at de har valgt «...å følge Kunnskapsdepartementets anbefaling om å slå seg sammen med en akkreditert part.».

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Høgskolen Kristiania har signert intensjonsavtaler om sammenslåing med både Barrat Due musikkinstitutt, Musikkteaterhøyskolen og Norges dansehøyskole. Prosessene er i ulike faser og jeg stiller meg positiv til dette initiativet.
Kunnskapsdepartementet oppnevnte i desember 2016 en ekspertgruppe for å gjennomgå tilskuddsordningen for private høyskoler. Ekspertgruppen kom med sine anbefalinger i juni 2017 i rapporten Med kvalitet som kriterium - Gjennomgang av tilskuddsordningen for private høyskoler. Ekspertgruppen foreslo blant annet å skjerpe kravet for å kunne søke om tilskudd, slik at kun institusjoner med akkreditering som høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet, kan søke om statstilskudd. Gruppen anbefalte at det ikke skulle innføres noen unntaksordning, men en overgangsordning slik at institusjoner som i dag ikke har institusjonsakkreditering får fem år på å oppnå dette. For private høyskoler som mottar statstilskudd i dag, er det etter universitets- og høyskoleloven kun et krav om at de har akkreditering for det enkelte studietilbud.
Ekspertgruppen begrunnet institusjonsakkreditering som kriterium med at det er et objektivt kriterium som tar hensyn til likebehandling mellom private og statlige institusjoner, og at et slikt krav vil være et insentiv for mer faglig og administrativt solide institusjoner. Dette er også i tråd med målene i strukturmeldingen, jf. Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet.
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2018 signalisert at det tas sikte på å følge opp ekspertgruppens forslag. Departementet er i prosess med å følge opp anbefalingene. Utfallet av denne prosessen er ennå ikke avklart. Stortinget vil bli informert om dette på egnet måte.
Flere av institusjonene som i dag mottar statstilskudd kan falle utenfor ordningen ved en eventuell innføring av institusjonsakkreditering. I tillegg kan et slikt krav gjøre det vanskeligere for utdanningstilbud med akkreditering som allerede er etablert utenfor ordningen, eller som potensielt kan etableres i fremtiden, å komme inn under ordningen. Det vil imidlertid fremdeles være mulig å få akkreditering av bachelorstudier. Studenter ved slike tilbud vil da ha rett til lån og støtte i Statens lånekasse.
Private høyskoler spiller en viktig rolle i norsk høyere utdanning og mange av disse ønsker en likebehandling med de statlige høyere utdanningsinstitusjonene som alle har institusjonsakkreditering. Samtidig er jeg opptatt av å ivareta en mangfoldig høyere utdanningssektor. Det er ikke et mål i seg selv at færre institusjoner skal inkluderes i tilskuddsordningen, og ved eventuelle endringer vil jeg følge opp berørte institusjoner.