Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1958 (2017-2018)
Innlevert: 28.06.2018
Sendt: 28.06.2018
Besvart: 03.07.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil helseministeren sikre at primærhelsetjenesten har tilstrekkelig tid og kompetanse til å gi riktig oppfølging av barn som har symptomer på alvorlig sykdom som f.eks. kreft?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet mitt til helseministeren skyldes en henvendelse fra en pårørende til et alvorlig sykt barn med leukemi.
Gjennom flere måneder oppsøkte de åtte forskjellige leger i primærhelsetjenesten, ettersom de oppfattet at barnet det gjaldt var sykt og hadde flere symptomer som betydelig vekttap og utslett. Ingen av de åtte legene fikk gjennomført de nødvendige undersøkelsene, herunder blodprøve. Dette skyldtes hovedsakelig at barnet hadde angst for sprøyter / nåler, i kombinasjon med at legene hadde liten tid.
Etter om lag tre måneder ble barnet akutt sykt, og tatt med til legevakt der blodprøve ble tatt og rask oppfølging og behandling iverksatt av spesialisthelsetjenesten. Det ble da avdekket at barnet hadde leukemi. Tilbakemeldingen fra spesialisthelsetjenesten var at det kun hadde stått om dager før barnets liv kunne ha gått tapt.
Dersom sykdommen hadde blitt oppdaget tidligere gjennom bedre oppfølging i primærhelsetjenesten, kunne sykdomsforløpet blitt mindre dramatisk. En slik hendelse som dette understreker derfor betydningen av at primærhelsetjenesten både har tid og kompetanse til å gi riktig oppfølging av barn som kan ha en alvorlig sykdom.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg takker representanten for spørsmålet. Jeg vil først presisere at jeg ikke har anledning til å gå inn i enkeltsaker. Jeg uttaler meg derfor på generelt grunnlag.
En hendelse som den representanten beskriver her, gjør inntrykk. Etter en slik hendelse må de som er berørt, få god oppfølging. I tillegg må alle ansvarlige så raskt som mulig gjennomgå hendelsen. De må vurdere om det er begått feil, se hva som kan forbedres og læres, også dersom det ikke har skjedd feil, og gjøre alt som er mulig for at tilsvarende ikke skjer igjen dersom feil er begått. Det må også vurderes om tilsynsmyndighetene skal trekkes inn.
Kommunen har et lovpålagt ansvar for å sørge for et forsvarlig helsetilbud til de som oppholder seg i kommunen. I dette ligger det blant annet at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, slik at pasientene får nødvendig og forsvarlig tilbud. Dette innebærer at kommunen har plikt til å sørge for tilstrekkelig personell og kompetanse.
Det enkelte helsepersonell har en lovpålagt plikt til å utøve sin virksomhet på en faglig forsvarlig måte. Helsepersonellet har en plikt til å holde seg tilstrekkelig oppdatert på sitt fagfelt. Det stilles krav om tilstrekkelige undersøkelser og indikasjon for behandlingen. Yrkesutøvelsen må tilpasses etter faglige kvalifikasjoner, slik at man ikke påtar seg andre arbeidsoppgaver og vurderinger enn det kvalifikasjonene tilsier. Dette forutsetter at man kjenner sine faglige begrensninger og aktivt vurderer om pasienten tilstand tilsier at hjelp fra personell med andre kvalifikasjoner innhentes og å henvise pasienter videre til spesialisthelsetjenesten når det er behov for det.
Denne regjeringen vedtok en ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som trådte i kraft 1. januar 2017. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og bruker-sikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Den slår tydelig fast at det er toppledelsen, for primærhelsetjenestens del vil det si kommunen, som har ansvaret for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. Selv om de fleste fastleger er private næringsdrivende med avtale med kommunen, har kommunen ansvar for å følge opp at også disse tjenestene er forsvarlige og sikre. Fastlegene har i tillegg et selv-stendig ansvar for å følge forskriften. God implementering av forskriften er avgjørende for at den skal tjene sitt formål og bidra til å fremme ledelse, styring og kultur for god kvalitet og pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har utgitt en veileder til forskriften. Veilederen er publisert på nettsiden til Helsedirektoratet.
Jeg har sørget for å heve kompetansekravene til allmennleger i ny forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forskriften skal bidra til å heve kvaliteten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i det den blant annet stiller krav til at leger som ansettes eller inngår avtale med kommunen fra 1. mars 2017, som hovedregel må være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering.
Ved alvorlige hendelser har i dag helseforetak og virksomheter som har avtale med helse-foretak eller regionale helseforetak en lovfestet plikt til straks å varsle Statens helsetilsyn", jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a. Det er nå vedtatt å utvide plikten til å omfatte alle helse- og omsorgstjenester. Dette vil blant annet innebære at også alvorlige hendelser i kommuner og private virksomheter må varsles til Statens helsetilsyn. Varslene vil bli vurdert og fulgt opp tilsynsmessig av Statens helsetilsyn, herunder ved behov foreta stedlige undersøkelser. Statens helsetilsyn publiserer fortløpende statistikk over alle varslene og alle avgjørelser/ rapporter (anonymisert).
Arbeidet med å etablere Statens undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten er godt i gang. Undersøkelseskommisjonen skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten for å få mer kunnskap om hva som skjedde og årsakene til hendelsen. Slik kunnskap skal bidra til å forebygge fremtidige hendelser og gjøre helse- og omsorgstjenesten enda tryggere og bedre for pasientene.
Det er i ny bestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6 vedtatt en rett for pasienter, brukere og pårørende til å varsle tilsynsmyndighetene om alvorlige hendelser. Varslene skal sendes til og vil bli vurdert av Statens helsetilsyn, også med tanke på om det er behov for stedlige undersøkelser. Varslene skal behandles på tilsvarende måte som i tilfeller hvor varslene blir sendt fra virksomheter. Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende har også i lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten fått en rett til å varsle undersøkelseskommisjonen om alvorlige hendelser.