Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2067 (2017-2018)
Innlevert: 16.08.2018
Sendt: 17.08.2018
Rette vedkommende: Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren
Besvart: 24.08.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener finansministeren det er riktig at forbrukerne i Norge blir «belønnet» med poeng innen fly, varehandel og andre rabatter når de handler på kreditt, og vil regjeringen regulere bransjens mulighet til å tilby slike fordelsprogram fremover?

Begrunnelse

Aktørene i kredittkortbransjen med sterkest vekst har bonusprogram hvor det «belønnes» å bruke kredittkort. Det er rimelig å tro at dette medvirker til økt gjeld og mislighold. De siste årene er det gjort en rekke innstramminger i kredittkort-/forbrukslånsbransjen. Det er blant annet innført strengere krav til markedsføring, fakturering og kredittvurdering. I tillegg vil det fra neste år bli dyrere for forbrukslånsbankene å være omfattet av innskuddsgarantien. Dette er alle tiltak for å beskytte forbrukeren. En sterk driver for gjeldsvekst er bonusprogrammene ved bruk av kredittkort, til eksempel har Bank Norwegian sin kredittkortportefølje på få år vokst til et samlet utlån på 6.1 milliarder per 30.6.2018.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Spørsmålet er overført til meg siden regler om hvilke avtalevilkår som kan knyttes til kredittavtaler, hører under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde.
Som et av regjeringens tiltak for å forebygge gjeldsproblemer i private husholdninger ble det våren 2017 fastsatt en ny forskrift med strengere regler for hvordan man kan markedsføre kreditt (forskrift 5. april 2017 nr. 437 om markedsføring av kreditt). Forslaget til forskrift hadde blant annet bakgrunn i en utredning om temaet som var utarbeidet av professor Tanja Jørgensen. Et av forslagene i utredningen gikk ut på at inngåelse av en kredittavtale eller utnyttelse av en allerede inngått rammeavtale ikke skal kunne settes som vilkår for å kunne inngå en annen avtale eller for å få en annen vare eller tjeneste til bedre vilkår enn man ellers ville ha fått (såkalte tilleggsfordeler). Det var delte meninger om dette forslaget i høringen. Forslaget ble ikke fulgt opp som en del av forskriften, blant annet fordi en slik forbudsbestemmelse ligger utenfor forskriftskompetansen som følger av hjemmelsbestemmelsene i finansavtaleloven § 46 tredje ledd og markedsføringsloven § 6 femte ledd.
I forskriften § 4 er det gitt regler om hvor fremtredende plass man i markedsføringen av kreditt kan gi omtalen av tilleggsfordeler som er knyttet til kreditten. Omtalen av tilleggsfordelene kan ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn de opplysningene som skal inngå i markedsføringen etter finansavtaleloven § 46 første og annet ledd.
Det har i høringen av forslaget til en ny finansavtalelov (jf. Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev 7. september 2017) kommet innspill om behov for strengere regler om tilleggsfordeler som oppnås ved å inngå kredittavtale eller å bruke kreditt, og dette er noe departementet vil se nærmere på. Et forbud mot å knytte tilleggsfordeler til kreditt vil ha stor betydning for bransjen og må vurderes grundig.