Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til finansministeren

Spørsmål

Karin Andersen (SV): SpareBank 1 Østlandet ber sine kunder komme innom med pass grunnet skjerpede legitimasjonskrav. Mange med lovlig opphold i Norge har ikke pass. De er i jobb, driver egen næringsvirksomhet der det forutsettes at en har en bankkonto. Et passkrav for å ha bankkonto før det nasjonale ID-kortet er tilgjengelig, vil medføre at folk risikerer å miste jobb og hjem og lovlige bedrifter må legges ned.
Er det korrekt at banker kan stille dette kravet og i så fall hvordan skal de som rammes forholde seg?

Svar

Siv Jensen: Gjeldende norsk hvitvaskingslov stiller krav til bankenes identifisering og bekreftelse av identiteten til sine kunder. Formålet er blant annet å sikre sporbarheten ved betalinger og forebygge at kriminelle kan misbruke andres identitet til hvitvasking og terrorfinansiering.
I gjeldende hvitvaskingslov er det stilt krav om bekreftelse av identitet ved bruk av «gyldig legitimasjon». Dette er videreført i ny hvitvaskingslov, som ble sanksjonert 1. juni i år. I hvitvaskingsforskriften § 5 første, annet og fjerde ledd er følgende bestemt om hva som utgjør gyldig legitimasjon:

«Gyldig legitimasjon for fysisk person er original av dokumenter som:
1.er utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse og dokumentene har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og
2.inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer.
For fysiske person som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal legitimasjonsdokumenter i tillegg til de kravene som følger av i første ledd inneholde fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap.
(…)
Krav om at fysisk legitimasjon for fysiske personer inneholder navnetrekk gjelder ikke for pass»

I rundskriv 24/2016 har Finanstilsynet uttalt følgende om hva de legger til grunn er gyldig legitimasjon:

«Gyldig legitimasjon for fysiske personer er etter Finanstilsynets oppfatning:

•Pass (ikke nødpass)
•Førerkort
•Bankkort med bilde
•Nasjonale ID-kort utstedt av et EØS-land (en oversikt over disse fremgår av utlendingsforskriften vedlegg 4)
•Norsk utlendingspass (blått pass)
•Norsk reisebevis for flyktninger (grønt pass)
•bank ID»

For personer som ikke har gyldig legitimasjon, har Finanstilsynet gitt uttrykk for følgende:

«Banker kan gi asylsøkere som ikke har gyldig legitimasjon adgang til å etablere bankkonto og få tilgang til betalingstjenester. Bankene kan utstede bankkort uten bilde.

Banken skal bekrefte kundens identitet ved å innhente asylsøkerbevis og foreta annen nødvendig kontroll av identiteten, eksempelvis:

•innhente kopi av utenlandsk identitetskort
•innhente bekreftelse fra en nærstående, med gyldig legitimasjon, på vedkommendes identitet
•sjekke med Utlendingsdirektoratet eller Politiets Utlendingsenhet at de har utstedt asylsøkerbeviset»

I Prop. 40 L (2017-2018) om ny hvitvaskingslov kommenterte Finansdepartementet forholdet mellom finansavtalelovens regler om tilgang til bankkonto og hvitvaskingsregelverkets krav om å avvise kunder når det ikke er mulig å gjennomføre tilfredsstillende kundetiltak (i dag «kundekontroll»):

«(…) Departementet understreker at det ikke vil være i samsvar med reglene i finansavtaleloven å stille strengere krav til gyldig legitimasjon enn de som fremgår av Finanstilsynets rundskriv når det tilbys en konto med grunnleggende tjenester som beskrevet over. Det kan heller ikke henvises til at gjennomføringen av kundetiltak som oppfyller minstekravene er mer kostnadskrevende eller byrdefulle enn tjenesteyterens ordinære prosedyrer for å inngå kundeforhold. Departementet bemerker for øvrig at reglene om gyldig legitimasjon ikke utelukkende relaterer seg til norsk legitimasjon. Eksempelvis vil også utenlandsk pass eller identitetskort etter omstendighetene kunne utgjøre gyldig legitimasjon. Det vil ikke være i samsvar med hvitvaskingsloven å kreve utelukkende norsk pass som gyldig legitimasjon. Hvitvaskingslovutvalget har gitt uttrykk for det samme i NOU 2016: 27 punkt 5.2.4.3.»

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til finansministeren

Spørsmål

Svar