Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:2097 (2017-2018)
Innlevert: 23.08.2018
Sendt: 23.08.2018
Besvart: 29.08.2018 av utviklingsminister Nikolai Astrup

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Tuberkulose er en av verdens største helsetrussel, og den infeksjonssykdom som tar flest liv. 1/3 av alle dødsfall av antibiotika resistens skyldes resistent tuberkulose. I Jeløya erklæringen står det at "Regjeringen vil at Norge skal være en global pådriver for koordinert arbeid mot antibiotika resistens". 25. september arrangerer FN et høynivåmøte om tuberkulose, men ingen delegasjon fra Norge er på plass og erklæringen er ikke ferdig behandlet.
Hvorfor tar ikke regjeringen verdens tuberkuloseepidemi på alvor?

Begrunnelse

I 2015 fikk over ti millioner mennesker tuberkulose, av disse fikk over en halv million resistent tuberkulose og 1,8 millioner døde av sykdommen. I mange land har man sett en økning av personer som blir smittet av resistent bakterie. I Russland er 22 % av alle nye tuberkulose tilfeller resistent tuberkulose.
For få år siden var det ingen effektiv behandling for resistent tuberkulose. I dag har vi en svært krevende behandling, som varer mellom 9-12 måneder og opptil 14 000 piller. Mange får alvorlige bivirkninger som psykose og tap av hørsel. Det koster ca. 200 ganger så mye å behandle en pasient med resistent tuberkulose sammenlignet med tuberkulose. Tilgang til diagnose og behandling av resistent tuberkulose er alarmerende dårlig. I 2015 fikk bare 20 % av de med resistent tuberkulose, behandling. Bare 52 % av de som fikk behandling ble friske.
Vaksinen mot tuberkulose - BCG - er fra 1921, og er lite effektiv.
Arbeidet mot tuberkulose er underfinansiert. Det mangler 2 milliarder USD årlig for å diagnostisere og behandle alle som trenger det, og i følge WHO mangler det årlig 1 milliard USD til forskning og utvikling av nye vaksiner, bedre verktøy for diagnostisering og mer effektiv behandling. Høye priser og treghet i registrering av legemidler gjør at medisiner ikke er tilgjengelig i alle land.
Tuberkulose bidrar til økt fattigdom på grunn av langvarig og dyr behandling, lav produktivitet og stigma med utestengelse fra samfunnet.
Tuberkulose er blant de tre ledende dødsårsaker for kvinner i reproduktiv alder (15-44). WHO estimerer at 1 million barn fikk tuberkulose i 2016 og at 250 000 døde av sykdommen. I dag er det svært vanskelig å diagnostisere tuberkulose hos barn.
Behandling av tuberkulose er en god investering. Det er beregnet at hver dollar brukt på tuberkulose genererer 85 dollar gjennom forbedret helse og økt produktivitet.
Alle stater har skrevet under FNs bærekraftmål om å få slutt på tuberkuloseepidemien innen 2030. Så langt er det bare 17 Heads og State som har bekreftet deltagelse på FNs høynivå møte i september. Det bør være 35-40 for å være på nivå med andre høynivåmøter. Det er ingen statsministre fra donorland. Her har Norge en mulighet til å være et foregangsland.
Per i dag er det ikke enighet om deklarasjonen. Det gjelder forståelsen av TRIPS avtalen, folkehelse og målet om rimelige medisiner tilgjengelig for alle opp mot patenter som insentiv for utvikling av nye medisiner.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Global helse er ett av fem prioriterte satsingsområder for regjeringens utviklingspolitikk. Rundt 10 prosent av vårt totale bistandsbudsjett går til helse. Norges innsats bidrar til å bekjempe sykdommer som tuberkulose, i tillegg til å styrke lokale helsetjenester i utviklingsland.
Tuberkulose er en trussel mot menneskers helse og lands utvikling. Situasjonen forverres når resistensen mot tilgjengelig behandling øker
Norges innsats gir resultater. Vårt bidrag til vaksineorganisasjonen Gavi har for eksempel ført til at barnedødeligheten har gått kraftig ned. Gavis mål er å vaksinere 300 millioner barn mot blant annet tuberkulose, noe som vil redde fem-seks millioner barneliv i løpet av en fireårsperiode. Gjennom forskningsprogrammet GLOBVAC støtter Norge flere forskningsprosjekter med mål om å finne en mer effektiv vaksine mot tuberkulose.
Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til bekjempelsen av tuberkulose. Særlig gjelder det dem som allerede er smittet.
For det første kan det være vanskelig å stille riktig diagnose i tide. Årsaken er mangelfulle helsetjenester i mange utviklingsland. Å gi fattige land bistand i kampen mot sykdommer er derfor ikke nok. Vi må også gi dem bistand til å bygge opp et trygt og tilgjengelig helsetilbud i lokalsamfunnet. Bedre helsehjelp bidrar også til at pasientene tar medisinen riktig. På den måten kan vi unngå at resistensen mot behandlingen øker.
For det andre er det vanskelig å sikre tilgang til effektive medisiner. Norge er derfor medlem av organisasjonen Unitaid, som gjennom blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO), jobber for å distribuere medisiner mot tuberkulose. Mange utviklingsland har mulighet til å ta i bruk disse medisinene gjennom finansiering fra Det globale fondet til bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, som Norge støttet med til sammen 640 millioner kroner i 2017.
For det tredje opplever tuberkulosesyke i mange land stigmatisering. Det fører til at de ikke får den behandlingen de trenger. Sivilsamfunnsorganisasjoner er viktige partnere i arbeidet med å bekjempe stigma. Med norske bistandsmidler har for eksempel Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gjort internasjonalt nybrottsarbeid for at helsetjenestene skal kunne komme frem til de tuberkulosesyke.
Norge er medlem av syv-landsinitiativet for utenrikspolitikk og global helse, som har tatt initiativ til høynivåmøtet om tuberkulose som avholdes under FNs generalforsamling 26. september (vedtak A/Res/71/159). Forhandlingene om slutterklæring fra dette møtet har pågått siden juni. Norge har deltatt aktivt i forhandlingene og arbeidet for en forpliktende tekst med ambisiøse mål for tuberkulosearbeidet, som ivaretar menneskerettigheter og likestilling på en god måte. Jeg har tro på at man vil finne enighet om de gjenstående delene av teksten, og at slutterklæringen vil få den brede tilslutningen som er nødvendig for å lykkes i tuberkulosearbeidet.
Den norske delegasjonen til FNs generalforsamling er oppnevnt, men det er ennå ikke bestemt hvem som skal delta på vegne av Norge i de ulike møtene, herunder høynivåmøtet om tuberkulose. Norge vil være representert på politisk nivå.
Norge er en førende kraft i den internasjonale bekjempelsen av smittsomme sykdommer, herunder også tuberkulose.