Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2131 (2017-2018)
Innlevert: 28.08.2018
Sendt: 28.08.2018
Besvart: 07.09.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Mener statsråden at biodrivstoff laget av raps fører til like mye avskogning og dermed like høye klimagassutslipp fra indirekte arealbruksendringer som biodrivstoff laget av palmeolje?

Begrunnelse

I et intervju med NRK 24.08.2018 sier statsråden følgende:

"Biodrivstoff er en del av det som gjør at vi reduserer utslippene i Norge. Så skal vi få ned bruken av palmeolje. Men selv om du regner med også den indirekte utslippseffekten (...), så gir biodrivstoffsatsingen fortsatt en positiv effekt i det internasjonale klimaregnskapet med omtrent 300.000 tonn, svarer klima- og miljøministeren."

Til grunn for påstanden om nedgang ligger Miljødirektoratets tall som baserer seg på EUs gjennomsnittsverdi på all vegetabilsk olje. Mange mener dette gjør at tallet for utslipp fra biodrivstoff basert på palmeolje dermed blir kunstig lavt, fordi disse gjennomsnittsberegningene også innbefatter utslippene fra blant andre rapsoljen, som er langt mer klimavennlige enn palmeoljen.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Produksjon av råstoff til biodrivstoff krever areal. Økt produksjon av biodrivstoff kan komme enten gjennom at dyrket areal utnyttes mer intensivt eller gjennom at nytt areal dyrkes opp. Dersom nytt areal tas i bruk for produksjon av biodrivstoff oppstår direkte arealbrukseffekter.
For at en produsent skal oppfylle EUs bærekraftskriterier kreves det at det ikke tas i bruk areal som har høy biomangfoldsverdi eller høy karbonbinding. Områdene defineres ut fra status i januar 2008, uansett om området i dag fortsatt har den statusen eller ikke. Nær alt biodrivstoff som ble omsatt i Norge i 2017 oppfylte bærekraftskriteriene
I en situasjon der eksisterende landbruksareal (mat, fôr, beite) tas i bruk til produksjon av råstoff til biodrivstoff er det sannsynlig at landbruksproduksjonen helt eller delvis flyttes til nye arealer. Dette kalles indirekte arealbrukseffekter (ILUC-effekter). Disse nye arealene kan være områder med høy biomangfoldsverdi eller høy karbonbinding. På denne måten kan økt produksjon av biodrivstoff føre til klimagassutslipp og tap av naturmangfold gjennom en indirekte effekt, selv om biodrivstoffet oppfyller EUs bærekraftskriterier.
Direkte arealbrukseffekter kan beregnes ved hjelp av livssyklusanalyser (Life Cycle Analysis eller LCA-analyser) for produksjon av biodrivstoff. Dette kan uttrykkes som direkte klimagassutslipp fra produksjonen. LCA-analyser av biodrivstoff til transport tar normalt hensyn til utslipp i hele kjeden fra produksjon til bruk i et kjøretøy. Biodrivstoffet som ble brukt i Norge i 2017, hadde i snitt 65 prosent lavere livsløpsutslipp av klimagasser enn fossil bensin og diesel. Kravet etter EUs bærekraftskriterier er 50 prosent. Den totale mengden biodrivstoff som ble omsatt i 2017 var 659 millioner liter. Dette reduserte de norske direkte klimagassutslippene med cirka 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Inkludert livsløpsutslipp blir reduksjonen på nesten 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
ILUC-effektene er ikke direkte knyttet til den enkelte produsenten og kan oppstå i et annet land enn der produksjonen av biodrivstoffet finner sted. ILUC-effekter kan derfor ikke direkte observeres eller knyttes til en spesifikk verdikjede for produksjon av biodrivstoff. ILUC-effekter beregnes ved hjelp av makroøkonomiske modeller hvor økt etterspørsel etter råstoff ligger til grunn. Det finnes mange ulike studier av indirekte arealbrukseffekter som oppgir ulike nivå for estimater for ILUC-utslipp.
EUs ILUC-direktiv inneholder estimater for utslipp fra ILUC-effekter. I direktivet gis oljeholdige vekster, som for eksempel raps og palmeolje, en gjennomsnittlig verdi på 55 gCO2eq/MJ. Miljødirektoratet legger verdiene fra ILUC-direktivet til grunn når de beregner risikoen for utslipp forbundet med indirekte arealbruksendringer fra det norske forbruket. ILUC-direktivet er vurdert som EØS-rettslig relevant og akseptabelt, og har vært på offentlig høring. Norge rapporterer på disse ILUC-verdiene etter drivstoffkvalitetsdirektivet.
Risikoen for utslipp knyttet til indirekte arealbruksendringer (ILUC) for konvensjonelt biodrivstoff omsatt i 2017, er estimert til 860 000 tonn CO2-ekvivalenter. Tar vi med denne ILUC-risikoen for biodrivstoff benyttet i Norge i 2017, blir reduksjonen i globale klimagassutslipp på cirka 330 000 tonn CO2-ekvivalenter.