Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2133 (2017-2018)
Innlevert: 28.08.2018
Sendt: 28.08.2018
Besvart: 04.09.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Det er blitt kjent at politiet har en praksis med å frata personer førerretten på bakgrunn av innrømmelser om bruk av cannabis, selv om den er beskjeden. Beslaglegningen av førerkortet er ikke knyttet til at vedkommende kjører ruset, men er i følge politiet et preventivt tiltak jf. veitrafikklovens§ 34. Politiets praksis er i følge sivilombudsmannen lovstridig, og er flere ganger underkjent av retten.
Hvordan vil Statsråden sikre at Politiet ikke urettmessig fratar folk kjøreretten?

Begrunnelse

I en årrekke har norsk politi inndratt førerkortet til nordmenn som blir tatt for cannabisbruk. Grunnlaget politiet bruker er Vegtrafikkloven paragraf 34, som skal beskytte borgere mot sjåfører som på grunn av rusmisbruk må antas å utgjøre en fare for trafikken. Problemet er imidlertid at selv kontrollert, sporadisk bruk av cannabis leder til inndragning av førerkort. Politiets inndragningspraksis er underkjent i norske domstoler flere ganger, og Sivilombudsmannen har påpekt at manglende edruelighet ikke i seg selv er et tilstrekkelig grunnlag for tilbakekall av førerretten.
Tilbakekallet må også være påkrevd av hensyn til trafikksikkerheten, men vilkåret må vurderes konkret i hver enkelt sak. I følge Sivilombudsmannen kan det ikke legges til grunn at personer som ikke er edruelige i vegtrafikklovens forstand, alltid vil utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. På tross av disse tydelige korrigeringer, har Politidirektoratet forsvart sin praksis. Politidirektoratet fører ingen oversikt over hvor mange førerkort som beslaglegges på denne måten, men innsyn i vedtak fra Innlandet Politidistrikt viser at det her ble inndra 25 førerkort i perioden 2015-17, hvorav 19 var cannabisrelatert.
Dette fremstår slik at dette ofte er et tiltak som settes inn mot unge mennesker, som ofte ikke har ressurser eller kunnskap til å motsette seg tiltaket dersom det er urettmessig.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Regjeringen legger til grunn en nullvisjon for trafikkdrepte. Politiet har ulike oppgaver knyttet til trafikksikkerhetsarbeidet, herunder i visse tilfeller å beslutte at en persons førerett skal begrenses eller tilbakekalles helt eller delvis. Av hensyn til trafikksikkerheten er dette en viktig oppgave. Samtidig må dette sies å være saker av stor rettssikkerhetsmessig betydning for den som får sin førerett vurdert. Derfor er det viktig at denne typen forvaltningsavgjørelser bygger på en korrekt forståelse av regelverket, og at saksbehandlingen fremstår som tillitvekkende og forsvarlig.
Fra 2016 til 2017 gjennomførte Sivilombudsmannen en undersøkelse av politiets saksbehandling i saker om førerkort og kjøreseddel (Sivilombudsmannen rapport av 12. juni 2017 i sak 2014/2332). Politidirektoratet har i hovedsak fulgt opp de anbefalingene og forbedringspunktene som Sivilombudsmannen påpekte. I sin etterfølgende
orientering til Justis- og beredskapsdepartementet uttalte ombudsmannen blant annet at den positive oppfølgingen medfører at rutiner og praksis i politiet nå legger bedre til rette for at forvaltningslovens krav til saksbehandlingen vil bli ivaretatt, og ombudsmannen så ikke grunn til ytterligere tiltak fra hans side (brev av 9. oktober 2017 fra Sivilombudsmannen til Justis- og beredskapsdepartementet). Den innsatsen som er gjort på dette området, forhindrer imidlertid ikke at det fra tid til annen kommer enkeltavgjørelser som er beheftet med feil eller mangler. Det har vært saker der en avgjørelse fra politiet er underkjent av domstolene, men også saker der politiet har vunnet frem ved rettslig overprøving. Det er ikke naturlig at jeg går nærmere inn på enkeltsaker om dette.
I spørsmålet peker representanten på politiets praksis etter vegtrafikkloven § 34 med å tilbakekalle personers førerett på bakgrunn av «innrømmelser om bruk av cannabis, selv om den er beskjeden». Lovbestemmelsen inneholder det såkalte edruelighetsvilkåret. Vilkåret forutsetter at det utvises et skjønn, og spørsmål om rammene for denne skjønnsutøvelsen er prøvet av domstolene flere ganger. I en avgjørelse fra 2007 uttalte Borgarting lagmannsrett blant annet at «Lagmannsretten tolker etter dette edruelighetsvilkåret slik at når formuleringen misbruk er benyttet kreves noe mer enn sporadisk bruk av narkotika. Ved misbruk må bruken skje med en viss regelmessighet og hyppighet. Èn overtredelse i året er som nevnt ikke tilstrekkelig, to kan være det, men formuleringen flere tyder på at det må minst tre overtredelser til i løpet av de siste par år». Dette er fulgt opp i senere rettsavgjørelser. Hålogaland lagmannsrett viste nå i 2018 til en avgjørelse fra Høyesterett fra 2015, og uttalte blant annet at «Det kreves ikke at det er dokumentert alkoholisme eller rusavhengighet i medisinsk forstand. Tungtveiende trafikksikkerhetshensyn tilser en streng praktisering av vegtrafikkloven § 34 femte ledd.»
Ved behandling av Prop. 9 L (2010-2011) om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (endringar relatert til ruspåverka køyring m.m.), uttalte Stortingets justiskomite at den støttet regjeringens intensjon om en lovendring som bygger på et nulltoleranse-prinsipp for kjøring under påvirkning av andre rusmidler. De forslagene til regelendring som var til behandling, gjaldt blant annet straffeutmåling for kjøring påvirket av annen rus enn alkohol. Komiteen viste videre til at ungdom er overrepresentert med hensyn til ruspåvirket kjøring og trafikkulykker generelt, og mente at det derfor var grunn til å innføre strengere sanksjoner for dem med førerett på prøve.