Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kulturministeren

Dokument nr. 15:2137 (2017-2018)
Innlevert: 28.08.2018
Sendt: 29.08.2018
Besvart: 05.09.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): En ny gjennomgang av årets festivalsommer viser at kun 2 av 10 artister på norske festivalscener var kvinner. På tross av flere år med fokus på problemet, er det ingen bedring. Flere artister ber nå om sterkere virkemidler, som kvotering, i en overgangsfase for å bryte ned mannsdominansen og slippe flere kvinnelige stemmer til.
Erkjenner statsråden problemet, hvilke virkemidler vil statsråden i så fall bruke, og kan hun støtte krav om å innføre et måltall for kvinneandel på norske festivaler?

Begrunnelse

En foreløpig gjennomgang av årets festivalsommer publisert på NRK.no 27. August viser at kun 2 av 10 artister på norske fesivalscener var kvinner. På tross av at denne debatten har foregått over flere år har det ikke vært noe bedring for kvinneandelen i norske musikkfestivalprogram. Det gjør musikkbransjen og norske festivaler fattigere når stemmene fra halvparten av befolkningen er så underrepresentert.

Enkelte festivaler har gått foran og vist at det er mulig, som Rakettnatt i Troms der kvinneandelen var på 66 %, eller Månefestivalen i Fredrikstad der 100 % av artistene var kvinner.

Men likevel er det totale bildet at åtte av ti artister på programmet er menn. Flere artister har derfor gått ut og sagt at tiden er inne for sterkere virkemidler, som kvotering, i en overgangsfase. Det vil gjøre at flere stemmer kan bli hørt, og kan bidra til en større bredde i musikkbransjen.

SV har satt av 10 millioner i vårt alternative budsjett til en ny likestillingspott for kulturlivet til å støtte blant annet tiltak som Balansekunst, og mener nå at tiden er inne for å bruke sterkere virkemidler. En løsning kan være å sette måltall for kvinneandel for festivaler som mottar støtte over festivalstøteordningen, som festivalene må vise at de arbeider for å nå i sine søknader til Kulturrådet som forvalter støtteordningen. På den måten vil armlengdes avstand prinsippet ivaretas samtidig som at norske festivaler ansvarliggjøres og bevisstgjøres.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Regjeringens mål er et kulturliv hvor et mangfold av aktører gir varierte opplevelser til flest mulig. Som kulturminister er jeg opptatt av at Norge skal ha et kunst- og kulturliv av høyest mulig kvalitet. Dermed må vi må inkludere alle, uavhengig av kjønn, alder eller etnisitet.

Jeg har registrert at tallene fra festivalsommeren 2018 viser at kjønnsbalansen på norske festivalscener ikke har blitt bedre de siste årene. Dette viser at det fortsatt er en jobb å gjøre. Men jeg er opptatt av at kunsten skal være fri, og kommer ikke å stille noen krav til festivalene om programmering av kunstnerisk innhold. Jeg mener det finnes andre måter å jobbe med likestilling på i kulturfeltet enn å benytte politisk styrte virkemidler.

Arbeidet med å utjevne kjønnsubalansen i kulturfeltet handler først og fremst om å endre holdninger, og jeg mener dette må forankres i kulturlivet selv. Jeg har nylig vært i møte med Balansekunst, en forening som arbeider for et mer likestilt og mangfoldig kulturliv. Balansekunst er opprettet av kulturorganisasjoner og finansieres av medlemskontingent fra disse organisasjonene. Jeg mener disse to faktorene er viktige for at Balansekunst sitt arbeid fortsatt skal være godt forankret i kulturlivet. Vilje til endring og måten dette skal skje på må også komme innenfra.

Arbeidet med å utjevne kjønnsubalansen på festivalscenen må også være forankret i den delen av sektoren som jobber med barn og unge. Et godt likestillingsarbeid krever blant annet bevissthet i kulturskolen og i korpsene rundt tildeling av instrument slik at det er like naturlig for jenter som gutter å velge gitar, bass og trommer. Dette arbeidet vil på sikt kunne bidra til at bookingansvarlige på festivaler får mulighet til velge mellom et likt antall kvinnelige og mannlige musikere. Vi må derfor legge en langsiktig strategi. Dette vil jeg se nærmere på i den kommende stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur.

Jeg forutsetter at hele kulturfeltet tar arbeidet med likestilling på alvor uavhengig av finansiering og politisk styrte virkemidler, men vil ha dialog med feltet videre.