Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:2183 (2017-2018)
Innlevert: 03.09.2018
Sendt: 03.09.2018
Besvart: 10.09.2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Fisket etter snøkrabbe i Barentshavet er preget av klondyke-stemning, og det kan se ut som fisket er ute av kontroll, med umerkede og uoppløselige teiner. Reketrålere i smutthullet mot Svalbard-sonen har fått opp mot 1 000 krabbeteiner i trålen og titusenvis av meter med tauverk. På et fire ukers oppryddingstokt på et lite areal fikk Fiskeridirektoratet 8 600 teiner og 270 000 m tau.
Hva gjør regjeringa for å snarest få oversikt, rydde opp og få snøkrabbefisket i lovlige og bærekraftige former?

Begrunnelse

Fisket etter snøkrabbe i Barentshavet har vært preget av klondyke-stemning, og blitt omtalt som en kommende gullgruve. Men fisket er øyensynlig ute av myndighetenes kontroll.
Det er kjent at reketrålere som har vært i området smutthullet mot Svalbard-sonen i vår og sommer, har fått opp mot 1 000 krabbeteiner i trålen i tillegg til titusenvis av meter med tauverk. Dette er bruk som er mistet eller forlatt, og som fortsetter å fiske til evig tid om de ikke tas opp.
Regelverket for denne type fiske sier at faststående bruk skal være merket og at teinene skal produseres i en kvalitet som løser seg opp om de går tapt. Fiskere som har vært i området melder om et stort antall umerkede teiner. Er teinene ikke merket, blir det umulig å stille noen til ansvar i ettertid. Teinene er dessuten produsert i polyetylen, som ikke løser seg opp etter tid. Barentshavet er i ferd med å bli landets største renovasjonsaktør, bare at det driftes helt utenfor kontroll.
Fiskeridirektoratet gjennomførte i sommer et fire ukers tokt, der målet var å fiske opp gjenstående snøkrabbeteiner, hovedsakelig utenlandske teiner. Rapporten etter toktet fra 25.juli, viser at man fikk opp 8 600 teiner og 270 000 meter tauverk på fire uker, og ca. 15 000 krabber fordelt på disse teinene. Området Fiskeridirektoratet fikk dekket på toktets fire uker, kan med godvilje sies å tilsvare 10 % av det aktuelle arealet der det fangstes snøkrabbe. Man trenger ikke være spesielt god i hoderegning, for å skjønne omfanget av dette, uansett hvordan Fiskeridirektoratet la opp sitt tokt. La oss forutsette at Direktoratet har god fiskelykke, og har fått opp 75 prosent av den totale mengden. Da er det ikke utenkelig at vi snakker om 120 000 plast teiner utenfor myndighetenes kontroll, i et område rikt på fiskeressurser. I rapporten problematiserer Direktoratet at det er for liten kunnskap om disse teinene relatert til at de er produsert i et plaststoff. «Det finnes liten kunnskap i forhold til om desse reiskapane bidrar til mikroplast problematikken, men materialet som nyttast i teinene er ikkje av naturlig art i forhold til dei omgjevnader dei settast i». Rapporten slår også fast at det er teiner i sjøen, som har stått opp mot 1,5 år. Ifølge regelverket kan denne type teiner stå i sjøen noen dager, før de må tas opp. Det fins altså et regelverk, spørsmålet er hvorfor det ikke håndheves?
I tillegg til marin forsøpling, vil teinene kunne bedrive «fiske» til tilnærmet evig tid. Også dette problematiseres i Direktoratet sin rapport:

«Teiner som står utan at dei vert røkta sørger for ei skjult beskatning. Dette kallast ofte for «ghost fishing».

Det er uklart hva som har skjedd, og hvorfor myndighetene ikke har fulgt dette pioner-fisket tett, og hva som skal gjøres videre for å rydde opp og forebygge videre lovbrudd. Havet fylles med hundretusener av krabbeteiner, mange av disse umerkede og ulovlige plastteiner.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Fisket etter snøkrabbe i Barentshavet er et relativt nytt fiskeri som har vært regulert siden 2015. Frem til i dag har hovedfokus vært å få mest mulig data og kunnskap ut av de reguleringene som har vært fastsatt, og gradvis la fiskeriet utvikle seg. Således har ikke snøkrabbefisket frem til i dag vært strengt regulert, noe som er normal situasjon når det utvikles et nytt fiskeri.
Fangst av snøkrabbe foregår på kontinentalsokkelen. Fra og med 1. januar 2017 har det bare vært tillatt for norske fartøy å fangste snøkrabbe i disse områdene. De fleste utenlandske fartøy hentet ut sine snøkrabbeteiner før denne datoen, men noe bruk fra utenlandske fartøy ble av ulike årsaker stående igjen etter at området fra 2017 ble stengt for utenlandske fartøy.
De 8 600 teiner som ble hentet opp av Fiskeridirektoratet i sommer, er teiner tilhørende utenlandske fartøy. Fiskeridirektoratet kjente teinenes plassering, og det er ikke slik at man måtte lete seg frem til teinene i et stort havområde eller at man nå har ryddet en viss «andel» av havområdet for gjenstående teiner. Fiskeridirektoratet har hentet ut alle kjente, utenlandske snøkrabbeteiner, men det kan ikke utelukkes at det står igjen urapporterte eller tapte teiner.
Fra sommeren 2018 ble det innført strengere regler for den norske flåten som fisker snøkrabbe. De viktigste endringene som ble innført var en stengningsperiode for fangst av snøkrabbe i tiden 15. juni - 15. september av hensyn til skallskifteperioden for snøkrabbe. Det ble i tillegg innført en øvre begrensning i antall teiner per fartøy i aktivt fiske, og krav til hvor ofte og av hvem teinene kan røktes ble skjerpet.
I stengningsperioden skal alt bruk opp av sjøen. Dette var varslet i høringen før reguleringen ble fastsatt, og inntrådte tre uker etter at reguleringen var på plass. Snøkrabbefisket er et fiskeri som foregår langt til havs og en del av snøkrabbeflåten anførte at de fikk dårlig tid til å tilpasse seg stengningsperioden, mens andre deler av flåten hadde forberedt seg og hadde planlagt fisket sitt deretter. For enkelte skapte fartøyhavari og andre praktiske problemer ytterligere forsinkelser.
Det ble fra Nærings- og fiskeridepartementet formidlet til næringsorganisasjonen Fiskebåt at rederiene som hadde teiner stående i havet utover stengningsperioden måtte ha en plan for å ta disse opp, opplyse om teinenes posisjon og om når og hvordan teinene skulle tas opp. Rederiene skulle ha en tidsplan for å hente ut bruket. Dette ble utover sommeren fulgt opp av Fiskeridirektoratet, som også har gjort vurderinger av pålegg og bruk av tvangsmulkt ved brudd på havressursloven og deltakerlovens regler. Fiskeridirektoratet har opplyst at det står i underkant av 13 000 snøkrabbeteiner igjen på norsk sokkel i områdene hvor det har vært drevet snøkrabbefangst, og at det arbeides med å finne en løsning for å få opp disse teinene.
Det er også slik at dersom snøkrabbeteiner går tapt, har fartøyene plikt til å sokne etter disse redskapene. Hvis redskapen ikke gjenfinnes, er fartøyene pålagt å rapportere tapte redskaper til Kystvaktsentralen. Redskapen skal være merket med informasjon om eier. Det er ifølge Kystvakten ikke meldt inn tapte snøkrabbe-teiner. Det har helt siden 2015 vært krav om at teiner som benyttes til fangst av snøkrabbe skal merkes i hver ende av teinelenken ved å feste en merket garn-ring på teinen med fartøyets registreringsmerke.
Jeg vil understreke at dette er et problem vi tar på høyeste alvor, og vi skal jobbe for å få på plass ett enklere og bedre system slik at myndighetene kan destruere ulovlige teiner og sanksjonere de som ikke følger regelverket. I den prosessen skal det gjøres et arbeid opp mot relevante etater.
Nærings- og fiskeridepartementet har hele tiden vært tydelig på at alt av teiner skal tas til land i den perioden snøkrabbefisket er stengt, og dette har blitt klart kommunisert til næringsaktørene. Det er ventet at den strammere reguleringen av snøkrabbefisket vil bidra til å redusere utfordringer med tapte snøkrabbeteiner, spøkelsesfiske mv. i tiden fremover. Reguleringen av snøkrabbe og de nye tiltakene som ble innført i 2018, skal evalueres etter årets sesong i dialog med næringen. Det vedtatte forvaltningsmålet for snøkrabbe er at den skal forvaltes med mål om bærekraftig høsting som gir grunnlag for verdiskaping for samfunnet, og med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget om hvordan artene påvirker hverandre i økosystemet.
Jeg mener vi har igangsatt tiltak som legger bedre til rette for kontroll og oversikt over snøkrabbefisket fremover, samtidig som vi ivaretar de vedtatte forvaltningsmål.
Når dette er sagt, vil jeg selvsagt ikke utelukke at det finnes ytterligere teiner som kan ha blitt etterlatt eller mistet uten at det har blitt rapportert, med eller uten merking. All informasjon som måtte komme fra andre brukere av havet om hvor de har fått eller registrert teiner, vil være av interesse i forhold til eventuelle fremtidige opprydningstokt, på samme måte som andre rapporter om tapt redskap blir nyttiggjort når Fiskeridirektoratet planlegger sitt årlige tokt for å hente opp tapte fiskeredskap.